Gå til hovedinnhold

Å kle seg adekvat V: Kjønnskamp i konfeksjonsforretningen



DRAMA I ÉN AKT.


En oppfølger til Å kle seg adekvat I, II, III og IV


Dramatis personae:

Dalberg. Redaktør  

Myhre. Redaksjonssekretær og lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen.



En sommerlig bygate. Myhre og Dalberg kommer gående ut av en butikk. De er i godt humør.


Dalberg. … og da sa jeg til ham: Ikke over mitt lik. Og da mistet han besinnelsen.


Myhre. Litt av en type, De!


Dalberg. Sant og visst. Pokker! Nå kom jeg på det.


Myhre. Hva da?


Dalberg. Jeg må kjøpe en ny skjorte. Det ble en rift da jeg hjalp den unge enken som bor i etasjen over meg med å bære ut noen sofaer og et kjøleskap.


Myhre. Kjedelig når slikt skjer.


Dalberg. Og herrekonfeksjonsforretningen stenger om… (ser på armbåndsuret)… en halvtime.


Myhre. Da har De god tid. Hos en god klesforhandler skal det ikke ta lang tid å kjøpe en skjorte som passer ens kroppstørrelse og fasong, og dessuten har et estetisk uttrykk som stemmer overens med egne oppfatninger av hva det skjønne er.


Dalberg. Det har De sannelig rett i. 


Myhre. Apropos bekledning, ser De den mannen der borte? Han som står og prater med den drosjesjåføren. Litt av antrekk, hva!


Dalberg. Det skal være sikkert og visst. På føttene har han høyhælte sko. De ser ut som de er vanskelige å gå i. Man kan lett pådra seg en forstuelse om man går med slike, skulle jeg tro. 


Myhre. Han har gjennomsiktige nylonstrømper, ser jeg. Eller er det strømpebukser?


Dalberg. Sannelig om jeg vet. Han har i alle fall et rosa tyllskjørt på seg. Sikkert luftig og behagelig.


Myhre. På overkroppen har han en rosa trøye med feminint snitt og en liten fiolett jakke, trolig av bomull. 


Dalberg. Hodeplgget hans er ganske spesielt. Det er en parykk der «håret» er farvet både blått, rosa og grønt. 


Myhre. Jeg undres hva som får menn til å begynne å gå med klær beregnet på det svake kjønn.


Dalberg. Jeg antar at det handler om tilgjengelighet.


Myhre. Hva mener De? 


Dalberg. Dameklær er lettere å få tak i, og utvalget er mye større, om man sammenligner med markedet for herreklær. Gå på et hvilket som helst kjøpesenter, og De vil finne et utall butikker som selger dameklær, mens De trolig bare vil finne én, eller i høyden to, som bare selger herreklær. Og i de butikkene som selger klær for begge kjønn er alltid dameavdelingen betydelig større enn herravdelingen.


Myhre. Så De mener altså mannens klesvalg skyldes at han er lei av å måtte ta til takke med det lille utvalget av klær som tilbys oss menn? At han altså på sett og vis gjør opprør mot klesindustrien?


Dalberg. Det er én måte å se det på. Det kan jo være rasjonelt å gå over til dameklær om man ikke har ork til å lete seg frem til den ene  herrekonfeksjonsforretningen på senteret - og dessuten har et behov for å bli lagt merke til. 


Myhre. Det kan jo ganske enkelt handle om komfort. Antrekket hans ser behagelig ut. Det ser både lett og luftig ut. Hadde det ikke brutt med de sosiale konvensjonene knyttet til kjønnsroller, hadde det ikke vært fremmmed for meg å kle meg i slike klær.


Dalberg. Der er jeg enig med dem, Myhre. Årsakene kan være mange. For alt jeg vet er kanskje dameklær så billige at det lønner seg å kjøpe dameklær i stedet for herreklær. Mye salg er det i hvert fall. Der er jo ingen kvinner som kjøper klær til full pris.


Myhre. Nei, det er sant. (Humrer)


Dalberg. Nå setter han seg visst inn i drosjen.


Myhre. Nei, man får bestemme selv hva man skal ha på seg. Selv synes jeg det viktigste er at man har rene, presentable klær som tilfredsstiller kroppens behov med hensyn til for eksempel temperatur og luft. Og så synes jeg det er viktig å ta hensyn til de rådende normene vedrørende kjønnsroller, alder og så videre når man velger seg et antrekk for å gå ut til alment skue. Klær sender signaler som bør kunne avkodes enkelt av så mange som mulig.


Dalberg. De har rett. Det gjelder å kle seg adekvat. Og nå må jeg se å få kjøpt denne skjorten.


Teppefall.



Foto: Michael Möller (sensurert)



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...