I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.
Luke 18: Konstantin den store
Konstantins vei til posisjonen som Romerrikets enehersker begynte i det militære hierarkiet, og det var krigen som ble hans vei til maktens tinde. Han slo sine rivaler Maxientius og Licinius på slagmarken, og da han vendte seg bort fra de romerske guder og omfavnet kristendommen, begynte en prosess som med tid og stunder skulle resultere i et kristent Europa. Ved Bosporos bygget han sitt «nye Rom», Konstantinopel, som forble rikets hovedstad helt frem til tyrkernes erobring i 1453. Konstantin fikk slutt på Diokletian og Galerius’ kristenforfølgelser og ga de romerske borgerne retten til fri religionsutøvelse i 313, og under hans styre klarte kirken å enes om en felles forståelse av Kristus og treenigheten (selv om selve implementeringen tok lengre tid). Han reformerte administrasjonen av riket, han førte krig mot germanske barbarer, og han styrket statsmakten, slik at Romerriket, til tross for mange utfordringer, kunne fortsette å holde liv i sivilisasjonens lys i skjøringspunktet mellom Europa, Afrika og Asia i ytterligere adskillige århundrer.

Kommentarer
Legg inn en kommentar