Gå til hovedinnhold

Luke 9: Håkon Håkonsson

 


I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.


Luke 9: Håkon den fjerde Håkonsson (1217-1263), hersker over Nord-Atlanteren


Pronomen: Han/ham

Nasjonalitet: Norsk

Militær spesialitet: Sjømakt

Fiender: Skule Jarl, baglere, dansker, skotter

Styrker: Visdom, styrke, mot, sjøvett, krigsvett

Svakheter: Forkjølelse


Vi har alle sett det flotte maleriet av Birkebeinerne som bærer den unge Håkon Håkonsson over fjellene, fra de fæle Baglerne. Håkon IV ble kongen som samlet Norge. Nå vil kanskje mange innvende at Harald Hårfagre samlet Norge, eller de vil trekke frem Olavene og Harald Hårdråde, og senere konger. Og jeg vil svare at det er vel og greit, men Håkon avsluttet borgerkrigene, og stabiliserte og konsoliderte landet langs grenser som inkluderte alt som i dag er Norge og vel så det. Mot slutten av Håkon IVs regjeringstid erobret Norge nesten Danmark, og var seriøse rivaler til Sveriges østersjøimperium, og Norge har ikke hatt noen borgerkrig siden.


Håkon IV er en mann hvis ettermæle er blitt vurdert og revurdert av historikerne. I nasjonalromantikken og nasjonsbyggingens tid ble han holdt som en stor konge, for slik å få et kraftig tilbakefall i generasjonen med marxistisk-inspirerte historikere som vektlegger «upersonlige krefter». I nyere tid er han igjen blitt revurdert, og generelt fått en mer nyansert fremstilling. Mye av grunnen til disse kontroversene er at Håkonssagaen, skrevet av Sturla Tordsson, i høyere grad enn Heimskringla er et politisk bestillingsverk, som gjør den litt vanskeligere å forholde seg til som kilde.


Personlig mener jeg Håkons erobring av Island taler for seg. Å bringe Island inn i det norske riket hadde lenge vært en ambisjon for norske konger, Håkon var klar på at han ville komme til Island som en lovbringer og fredsskaper, ikke en erobrer. Island hadde lenge slitt med borgerkriger mellom de store ættene på øya, og til slutt ønsket islendingene selv å bli innlemmet i Norgesveldet, og de inviterte Håkon til å bli konge over Island i 1262. Det var åpenbart et element av kløktig maktpolitikk her, men også en visshet om viktigheten av tålmodighet og sindig ansvarstagen som er en sann konge verdig. 


Håkon IV døde etter en uavgjort militærkampanje mot den skotske kongen i 1263. Flåten, ledet av kongen selv, var stasjonert ved Orknøyene da Håkon ble syk, og han døde før jul det året. I sin tid som konge hadde Håkon etablert ektefødt primogenitur (tross av selv å være født uekte), opprettet et ekvitabelt forhold til kirken, bragt hovedstrømmene av europeisk høykultur til Norge, bygget Håkonshallen i Bergen og sikret norsk kontroll over Norges nord-atlantiske kolonier. Han giftet bort en datter til en spansk prins, ble tilbudt kommando over en fransk korstogsflåte, og ble foreslått som tysk-romersk keiser av paven (nesten helt sikkert utenkelig i praksis). At han var en middelalderkonge det stod glans over i sin samtid er åpenbart, og den norske krigsflåten var den største i Nord-Europa.


Hans sønn Magnus Lagabøte brukte farens «fredsdividend» til å etablere Norges landslov, og slik sett så Norges fremtid som en sterk, uavhengig nasjon lys ut. Dessverre skulle det ikke vare, for svartedauden rammet Norge hardt, og vi endte opp i union og senere som vasaller under Danmark siden. Men Håkons ånd vil alltid våke over oss, og kan kanskje hjelpe oss nå, når vi er nær ved å miste vår suverenitet til Brüssel. 


Håkon D. Myhre



Kilde: Store Norske Leksikon

Illustrasjon: Knud Bergslien


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...