Drama i én akt
Dramatis personae
Dalberg, redaktør
Myhre, redaksjonssekretær
Myhre kommer gående fra høyre. Han bærer på en stor sten. Dalberg går ut en dør og ned liten trapp. Over døren står det Oslo Håndbak Center. De får øye på hverandre.
Dalberg.
God aften, Myhre. Hva bedriver De
i denne sene aftentime?
Myhre.
Tenker.
Dalberg.
Jeg skjønner. Og hva er det Deres tanker
forsøker å få rede på i kveld?
Myhre.
De vet, det er jo denne tradisjonen
i Würmstuggu rundt jul, ja, «Julestuggu».
Dalberg.
Ja den har voldt oss begge meget arbeid,
for en «kalenderluke» må jo skrives
hver dag fra første dagen i desember
og frem til fødselsdagen til vår frelser.
Myhre.
Ja, det er sant og visst. Det krever meget,
men viktigst er det jo å glede andre
med adventsstemning. Mange har jo skrevet
til oss og sagt hvor hyggelig det er
når husstanden hver aften leser høyt
fra dagens luke.
Dalberg.
Selvsagt. De har rett.
Forresten, hvilken konge eller keiser
er det De holder på med nu idag?
Myhre.
Det kan jeg ikke avsløre. De kan
jo gjette hvem det er som skjuler seg
bak luken som kan åpnes julekvelden.
Dalberg.
Nei, la mysteriet forbli mysterium!
Forresten, Myhre, har de sett slikt antrekk
som jeg er kledd i denne vinterkveld?
På overkroppen bærer jeg en skjorte
i farven blå, og under den en trøye
med korte ermer. Buksene er sorte.
Og utenpå har jeg en jakke som
er utført i syntetisk stoff. På bena
har jeg solide sko som tåler vann.
Myhre.
Ja, antrekket som De har valgt idag,
er både stilig efter dagens mote,
og praktisk på en vinterdag som denne.
De har i sannhet kledd Dem adekvat.
Dalberg.
Jo, takk. I disse klærne føler jeg
at verden ser meg slik som jeg vil fremstå,
dessuten er jeg både varm og tørr.
Myhre.
Jeg tviler ikke. Nå, jeg får vel komme
meg hjem og gjøre klar kalenderluken.
De har vel selv et par å ferdigstille?
Dalberg.
Ja, om jeg har!
Myhre.
Så sier vi farvel.
Dalberg.
Farvel. Vi snakkes vel om noen dager.
Teppe
Kommentarer
Legg inn en kommentar