Luke 6: Elisabet I

 

I år feirer Würmstuggus julekalender statsmakten, vårt vern mot lovløshet og barbari, og især dens overhoder. Vi tar for oss konger og keisere (og kanskje en og annen dronning) gjennom 25 århundrer. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

Luke 6: Elisabet I

Prinsesse Elisabet ble født som datter av Englands Henrik VIII høsten 1533. Hun ble født i Greenwich, altså der hvor meridianen går, men det kom senere. Det var midt i en brytningstid, og som vi skal se, ble hun sentral både i statsutviklingshistorie, religionshistorie og kryptologihistorie. Kryptologi er for den uinnvidde et samlebegrep for kryptografi, som er kryptering og dekryptering mellom parter som har til hensikt å kommunisere hemmelig, forenklet forklart, og kryptanalyse, som er å knekke krypteringer.

Sin mor, Anne Boleyn, mistet Elisabet allerede i sitt tredje leveår – ved henrettelse. Farens ønske om en sønn som arving var nok en viktig årsak til at Elisabet ble moderløs i tidlig barndom. Farens brudd med Roma var allerede underveis før Elisabet kom til verden. Og det sies at Parlamentet fikk følelsen av at det kunne gjøre hva som helst med alt det som det vedtok med dette bruddet. Knapt et kvart årtusen senere uttalte Jean-Louis de Lolme at det britiske parlamentet kunne gjøre alt bortsett fra å gjøre kvinne til mann og omvendt. Han skulle bare visst hva de fant på i det énogtyvende århundre.

Elisabet ble først erklært født utenfor ekteskap og satt utenfor arverekken. Halvbroren Edvard VI efterfulgte faren på tronen, og så kom halvsøsteren Maria Tudor på tronen. Halvsøsteren satt Elisabet under arrest. Men i 1558 gikk Maria I av England bort, og Elisabet I kunne bestige tronen.

Maria I hadde reetablert katolisismen i England i opprør mot Edvard VIs protestantisme. Elisabet gjorde om på det atter en gang.

Elisabet hadde en kjent filleniese. For uinnvidde er altså en filleniese ens søskenbarns datter. Denne filleniesen var Maria Stuart, og hun hadde vært dronning over Skottland siden før Henrik VIII gikk bort, nærmere bestemt siden 1542, som 6 dager gammelt spedbarn. I 1567 mistet Maria Stuart den skotske tronen, og i det påfølgende året fikk Elisabet henne arrestert.

Fra sitt fangenskap deltok Maria Stuart i et plott mot den regjerende dronningen, for å få seg selv som katolsk dronning satt på tronen. I dette plottet bruker Maria Stuart og hennes medsammensvorne en nomenklatur, dvs. en blanding av koder for bokstaver og koder for vanlige ord samt nullkoder for å fylle inn med ingenting. Synd for Maria Stuart at nomenklaturen ble knekket i 1586.

I 1553 ble det polyalfabetiske Vigenère-chifferet introdusert, og det ble ikke knekket før andre halvdel av 1800-tallet av Charles Babbage og Friedrich Kasiski.

Parlamentet hadde endret reglene, slik at et plotts begunstigede kunne straffes med døden uavhengig av egen involvering. Men dronning Elisabet skulle ha bevis for Maria Stuarts aktive skyld. Hun nølte med å undertegne henrettelsesordren. Det kan ha vært en blanding av slektsfølelse og redsel for hva som kunne skje ved overilet henrettelse av en regjerende dronning i en verden fylt med konger.

Maria Stuart fikk flere anledninger til nåde, men valgte martyrdøden. Hadde konspirasjonen – unnskyld, sammensvergelsen – valgt det nye, sikre chifferet, er det ikke usannsynlig at Maria Stuart hadde berget livet. Men det gjorde sammensvergelsen ikke, og den anglikanske protestantismen vant et slag mot katolisismen. Elisabet I undertegnet henrettelsesordren, og Maria Stuart ble henrettet 8. februar 1587. Ingen pavelig maktbalanse på de britiske øyer.

Dronning Elisabet I fortsatte å regjere i 16 år til. Hun var kjent som jomfrudronningen og efterlot ingen livsarvinger i denne verden. Dermed endte huset Tudor. Hun ble efterfulgt av Jakob I av England, som var Maria Stuarts sønn, men som videreførte anglikanismen.

Vil du lære mere, ta for deg en biografi, f.eks. Jane Dunns dobbelbiografi om Elisabet Tudor og Maria Stuart.

J.K. Baltzersen