Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus anmeldelser av ny og gammel norsk lyrikk juli - desember 2025

 

Det er nå et halvt år siden forrige Lyrikkstuggu, og det er atter på tide å orientere våre lesere om hvilke diktsamlinger vi har anmeldt siden da. 2025 har vært et år med færre lyrikkanmeldelser enn vanlig, og særlig vårt fokus på nye utgivelser har måttet vike for bøker fra førti- og femtiårene.

I juli anmeldte vi intet mindre enn to diktsamlinger av Jens Bjørneboe. Vi begynte med debutboken hans, Dikt, fra 1951, og fulgte opp med hans andre diktsamling, Ariadne, fra 1953. Begge bøkene fikk en solid tommel opp fra vår anmelder. Samme måned anmeldte vi også Sumaya Jirde Alis debutsamling Kvinner som hater menn fra 2017. «Det var da en særdeles uoriginal tittel,» tenker De kanskje, og det har De selvfølgelig helt rett i, men om de lurer på hva vår anmelder mente om frøken Alis skriverier om rase, seksualitet og følelser, må de nesten lese anmeldelsen selv.   

I oktober anmeldte vi Casper André Luggs nye bok Tilhørighetstersklene. «Litterær impresjonisme eller språklig masturbasjon?» spurte vår anmelder, uten å konkludere med et klart svar. I november vendte vi tilbake til Bjørneboe igjen. Denne gangen var det hans tredje diktsamling, Den store by fra 1958, som ble gjenstand for vår Würmstuggus kritiske blikk. Vår anmelder mente boken viser en mørkere side ved Bjørneboe enn de to første diktsamlingene hans. Vil De vite mer, må De lese anmeldelsen selv.

Og det var i grunnen alt av diktsamlinger vi har anmeldt siden juni. Kanskje vi gjenvinner vårt fokus på norsk samtidslyrikk til neste år, eller kanskje vi fortsetter å konsentrere oss om tilårskomne lyrikkutgivelser i 2026. Det handler først og fremst om klikk og reklameinntekter.