Nekrostuggu: Ved Christopher Tolkiens bortgang

Av Håkon Daniel Myhre

En nekrolog.

15. januar i år døde Christopher Tolkien, det siste gjenlevende barn av John Ronald Reul Tolkien, forfatter av det viktigste fantasy-verket i vårt århundre. Jeg visste da jeg hørte det at jeg måtte legge ut en nekrolog her på Würmstuggu. Christopher Tolkien ble 95 år gammel, han hadde et langt og, etter alt å dømme, godt liv, så jeg vil ikke snakke om dette som en stor tragedie. Jeg må uttrykke vemod ved hans bortgang, da hans betydning for Tolkiens verker knapt kan underdrives. Bare forfatteren selv hadde en større betydning.

Da J.R.R. Tolkien døde i 1973 hadde han for lengst gitt opp all håp om å få utgitt noe av hans større legendarium. Han hadde utgitt Hobbiten, Ringenes Herre, og noen barnehistorier som hadde en løs tilknytning til Legendariumet. Det var Christopher som i første omgang redigerte det som ble Silmarillion til en publiserbar bok. Videre arbeidet han med farens tekster og utga den monumentale History of Middle-Earth-serien med tekster, sketsjer, kommentarer, m.m. Han utga også brevsamlinger, andre tekster, og litterære analyser skrevet av faren. Han har også drevet Tolkien-estaten forfatterskap i det halve århundret som har gått siden farens bortgang.

På starten av det 21. århundret ga han ut enkeltstående utgaver av de tre viktigste legendene i Silmarillion-syklusen, Hurins barn, Beren og Luthien og Gondolins Fall. De to siste av disse var mer uferdige, og inneholder mye kommentarer og forskjellige versjoner av de samme fortellingene, mens den første kan leses som en fortelling. Disse tre utgivelsene satte til sammen et verdig punktum for et halvt århundres virksomhet. Om det ikke var for Christopher, ville disse fortellingene kanskje aldri vært kjent i annen form enn kryptiske referanser i Ringenes Herre. Jeg, og alle Tolkien-fans, skylder han en stor gjeld.

Foto: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen