Nekrostuggu: Ved Christopher Tolkiens bortgang

Av Håkon Daniel Myhre

En nekrolog.

15. januar i år døde Christopher Tolkien, det siste gjenlevende barn av John Ronald Reul Tolkien, forfatter av det viktigste fantasy-verket i vårt århundre. Jeg visste da jeg hørte det at jeg måtte legge ut en nekrolog her på Würmstuggu. Christopher Tolkien ble 95 år gammel, han hadde et langt og, etter alt å dømme, godt liv, så jeg vil ikke snakke om dette som en stor tragedie. Jeg må uttrykke vemod ved hans bortgang, da hans betydning for Tolkiens verker knapt kan underdrives. Bare forfatteren selv hadde en større betydning.

Da J.R.R. Tolkien døde i 1973 hadde han for lengst gitt opp all håp om å få utgitt noe av hans større legendarium. Han hadde utgitt Hobbiten, Ringenes Herre, og noen barnehistorier som hadde en løs tilknytning til Legendariumet. Det var Christopher som i første omgang redigerte det som ble Silmarillion til en publiserbar bok. Videre arbeidet han med farens tekster og utga den monumentale History of Middle-Earth-serien med tekster, sketsjer, kommentarer, m.m. Han utga også brevsamlinger, andre tekster, og litterære analyser skrevet av faren. Han har også drevet Tolkien-estaten forfatterskap i det halve århundret som har gått siden farens bortgang.

På starten av det 21. århundret ga han ut enkeltstående utgaver av de tre viktigste legendene i Silmarillion-syklusen, Hurins barn, Beren og Luthien og Gondolins Fall. De to siste av disse var mer uferdige, og inneholder mye kommentarer og forskjellige versjoner av de samme fortellingene, mens den første kan leses som en fortelling. Disse tre utgivelsene satte til sammen et verdig punktum for et halvt århundres virksomhet. Om det ikke var for Christopher, ville disse fortellingene kanskje aldri vært kjent i annen form enn kryptiske referanser i Ringenes Herre. Jeg, og alle Tolkien-fans, skylder han en stor gjeld.

Foto: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen