Nekrostuggu: Ved Christopher Tolkiens bortgang

Av Håkon Daniel Myhre

En nekrolog.

15. januar i år døde Christopher Tolkien, det siste gjenlevende barn av John Ronald Reul Tolkien, forfatter av det viktigste fantasy-verket i vårt århundre. Jeg visste da jeg hørte det at jeg måtte legge ut en nekrolog her på Würmstuggu. Christopher Tolkien ble 95 år gammel, han hadde et langt og, etter alt å dømme, godt liv, så jeg vil ikke snakke om dette som en stor tragedie. Jeg må uttrykke vemod ved hans bortgang, da hans betydning for Tolkiens verker knapt kan underdrives. Bare forfatteren selv hadde en større betydning.

Da J.R.R. Tolkien døde i 1973 hadde han for lengst gitt opp all håp om å få utgitt noe av hans større legendarium. Han hadde utgitt Hobbiten, Ringenes Herre, og noen barnehistorier som hadde en løs tilknytning til Legendariumet. Det var Christopher som i første omgang redigerte det som ble Silmarillion til en publiserbar bok. Videre arbeidet han med farens tekster og utga den monumentale History of Middle-Earth-serien med tekster, sketsjer, kommentarer, m.m. Han utga også brevsamlinger, andre tekster, og litterære analyser skrevet av faren. Han har også drevet Tolkien-estaten forfatterskap i det halve århundret som har gått siden farens bortgang.

På starten av det 21. århundret ga han ut enkeltstående utgaver av de tre viktigste legendene i Silmarillion-syklusen, Hurins barn, Beren og Luthien og Gondolins Fall. De to siste av disse var mer uferdige, og inneholder mye kommentarer og forskjellige versjoner av de samme fortellingene, mens den første kan leses som en fortelling. Disse tre utgivelsene satte til sammen et verdig punktum for et halvt århundres virksomhet. Om det ikke var for Christopher, ville disse fortellingene kanskje aldri vært kjent i annen form enn kryptiske referanser i Ringenes Herre. Jeg, og alle Tolkien-fans, skylder han en stor gjeld.

Foto: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven. I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Les mer

20 spådommer for 2026

Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på. 1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen. 11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Les mer

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen