Slangen og grotten

Tex Willer nr. 662

«Slangesymbolet» av Mauro Boselli og Michele Benevento

Egmont, 2020

Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre det foreliggende verkets objektive kvaliteter.

Dette er andre del av historien som ble innledet med «Masken» i forrige nummer. Hva skal man si? Vi får noen svar, men vi blir sittende igjen med enda flere spørsmål. Tex og Kit er fremdeles i Los Angeles og jakter på den kriminelle organisasjonen til den mystiske Mr. Doom. Det viser seg at denne maskerte mesterhjernen med en forkjærlighet for orientalsk kultur og fauna og, kanskje som en følge av dette, sadistiske avretningsmetoder, har bånd til en skurk Tex-fans med ekstra godt minne kanskje husker fra waaay back. 

Dette er i bunn og grunn et kriminalmysterium, men det betyr ikke at vi ikke får action. Våre helter er ikke kjent for å ta med silkehansker på folk de mener utgjør en fare for lov og orden, og i denne episoden blir leseren vitne til Tex og Kits sedvanlige ekstrajudisielle metoder for å komme til bunns i saken, så vel som en veritabel massakre i lovens og den gode morals navn. Samspillet mellom heltene fungerer godt her. Det som først og fremst skiller de to som personligheter, er at Tex er hakket tøffere og mer fryktløs enn den mer tilårskomne skjørtejegeren Kit Carson. Dette er ikke figurer det er lett å kjenne seg igjen i, og de har jo ikke mye dybde, men jeg må innrømme at jeg tidvis humrer når jeg leser dialogen mellom vpre virile venner. Mauro Boselli vet hvordan man lager en god historie.

Tegnemessig er denne fortellingen utsøkt. Michele Benevento er en bortimot fullkommen tegner som bruker sort-hvitt-formatet til det fulle. Figurene er ekspressive og fulle av liv, og bakgrunnene, særlig arkitektur og interiør, skaper en høyst troverdig ramme rundt hendelsene i denne historien. Lys og skygge kontrasteres på en svært effektiv og estetisk tiltalende måte. Nå har det seg sånn at jeg for tiden leser Crisis On Infinte Earths, et av hovedverkene til en av Amerikas mest bejublede tegnere, George Pérez, og det slår meg hvor mye bedre Benevento fanger den menneskelige anatomi og den verden menneskene lever i med blekk, enn det Perez gjør. 

Hva er så dette slangesymbolet? Er det et symbol på det mannlige kjønnsorgan med dets penetrative egenskaper, og dermed også på patriarkatet og den umoralske verdensorden som har holdt kvinner i sosiale og seksuelle lenker gjennom tusenvis av år? Eller er det slangen i Edens have, altså selve premisset for det selvsamme patriarkatet, reptilet i tittelen refererer til? Det vet vi ikke ennå. Men kjønnsroller og kjønnsidentitet er blant temaene som behandles her. (Og i alle fall jeg mistenker at det ikke er tilfeldig at jakten på slangen fører heltene til en grotte der en maskert kvinne holder en rettskaffen mann fanget.) Den som leser tredje og siste episode, vil sannsynligvis finne svaret. Det kommer jeg til å gjøre.

Omslag: Claudio Villa