Gå til hovedinnhold

Slangen og grotten


Tex Willer nr. 662
«Slangesymbolet» av Mauro Boselli og Michele Benevento
Egmont, 2020

Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre det foreliggende verkets objektive kvaliteter.

Dette er andre del av historien som ble innledet med «Masken» i forrige nummer. Hva skal man si? Vi får noen svar, men vi blir sittende igjen med enda flere spørsmål. Tex og Kit er fremdeles i Los Angeles og jakter på den kriminelle organisasjonen til den mystiske Mr. Doom. Det viser seg at denne maskerte mesterhjernen med en forkjærlighet for orientalsk kultur og fauna og, kanskje som en følge av dette, sadistiske avretningsmetoder, har bånd til en skurk Tex-fans med ekstra godt minne kanskje husker fra waaay back. 

Dette er i bunn og grunn et kriminalmysterium, men det betyr ikke at vi ikke får action. Våre helter er ikke kjent for å ta med silkehansker på folk de mener utgjør en fare for lov og orden, og i denne episoden blir leseren vitne til Tex og Kits sedvanlige ekstrajudisielle metoder for å komme til bunns i saken, så vel som en veritabel massakre i lovens og den gode morals navn. Samspillet mellom heltene fungerer godt her. Det som først og fremst skiller de to som personligheter, er at Tex er hakket tøffere og mer fryktløs enn den mer tilårskomne skjørtejegeren Kit Carson. Dette er ikke figurer det er lett å kjenne seg igjen i, og de har jo ikke mye dybde, men jeg må innrømme at jeg tidvis humrer når jeg leser dialogen mellom vpre virile venner. Mauro Boselli vet hvordan man lager en god historie.

Tegnemessig er denne fortellingen utsøkt. Michele Benevento er en bortimot fullkommen tegner som bruker sort-hvitt-formatet til det fulle. Figurene er ekspressive og fulle av liv, og bakgrunnene, særlig arkitektur og interiør, skaper en høyst troverdig ramme rundt hendelsene i denne historien. Lys og skygge kontrasteres på en svært effektiv og estetisk tiltalende måte. Nå har det seg sånn at jeg for tiden leser Crisis On Infinte Earths, et av hovedverkene til en av Amerikas mest bejublede tegnere, George Pérez, og det slår meg hvor mye bedre Benevento fanger den menneskelige anatomi og den verden menneskene lever i med blekk, enn det Perez gjør. 

Hva er så dette slangesymbolet? Er det et symbol på det mannlige kjønnsorgan med dets penetrative egenskaper, og dermed også på patriarkatet og den umoralske verdensorden som har holdt kvinner i sosiale og seksuelle lenker gjennom tusenvis av år? Eller er det slangen i Edens have, altså selve premisset for det selvsamme patriarkatet, reptilet i tittelen refererer til? Det vet vi ikke ennå. Men kjønnsroller og kjønnsidentitet er blant temaene som behandles her. (Og i alle fall jeg mistenker at det ikke er tilfeldig at jakten på slangen fører heltene til en grotte der en maskert kvinne holder en rettskaffen mann fanget.) Den som leser tredje og siste episode, vil sannsynligvis finne svaret. Det kommer jeg til å gjøre.

Omslag: Claudio Villa


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n