Fuglane: Første runde!

 

Fuglane - kapittel 1-10

For fem år siden lanserte Würmstuggu sitt «live-blogg»-format, der bokomtalen blir til mens boken leses, med en gjennomgang av Tarjei Vesaas’ Is-slottet i syv runder. Ettersom et eksemplar av Fuglane plutselig materialiserte seg i min leilighet her om dagen, tenkte jeg det kunne være interessant å gjøre det samme med denne Vesaas-romanen. Fuglane har jeg lest én gang før, som gymnasiast på begynnelsen av nittitallet, men det er så lenge siden at jeg ikke husker mye av handlingen. Jeg har til og med sett filmen til Witold Leszcyński (som mitt eksemplar av boken inneholder noen stillbilder fra), men det er også mange år siden, at det ikke er mye spm sitter igjen i erindringen. Jeg får kanskje ta med at Fuglane kom ut første gang i 1957, men at mitt eksemplar ble utgitt av Den Norske bokklubben i 1974. I denne omtalen kommer jeg til å skrive om de første kapitlene. 

Vi møter søskenparet Mattis og Hege, som bor sammen i et lite hus på landet et eller annet sted. Det finnes biler, så jeg antar at handlingen er lagt til 1950-tallet, men så langt i boken er nøyaktig tidsangivelse irrelevant for narrativet, Mattis er tilbakestående, og ansvaret for å ta vare på ham hviler på søsteren. Boken har ikke mye å by på om man er ute etter mord, biljakter, skyting og slåsskamper. Forventer man løssluppen humor, erotikk eller grøss, blir man trolig skuffet. Der man får, er en psykologisk orientert fortelling om to svært forskjellige mennesker fanget i et skjebnefellesskap de ikks kan gjøre noe med. 

Bortsett fra det første kapittelet opplever vi hele historien så langt fra Mattis’ synsvinkel. Her synes jeg Vesaas lykkes godt med å skildre et indre liv som skiller seg ganske mye fra normalen. Mattis tenker tregt, glemmer fort og har noen merkverdige tankemønstre. Det virker troverdig og er faktisk ganske fascinerende lesning. En kveld oppdager han en rugde mens han er ute i ha en. Han skjønner at det faktisk går et rugdetrekk over huset! Det er store greier. I Mattis øyne er dette et tegn på noe, eller noe som kommer til å påvirke livet hans til til det bedre. Det meste av handlingen så langt foregår i og rundt huset til Mattis og Hege. Man forstår at for Hege begynner det å ta på å være eneforsørger for en tilbakestående mann på 37 år. Det betyr forspilte muligheter, mye hardt arbeid og lite omgang med normalt utrustede sjeler. I kapittel 10 får Mattis seg arbeid med å luke i en turnipsåker. Dette er et langt og innholdsrikt kapittel, men jeg skal ikke si for mye her. Jeg kan nevne at Vesaas’ idiosynkratiske språk foreløbig ikke stryker meg medhårs. Det er ikke umulig at jeg vil si mer om dette senere, men akkurat nå lar jeg det ligge. Kanskje noen lesere vil lese boken selv. 

Dette var første runde. Andre runde når jeg har lest noen kapitler til. Kanskje omtrent ti. Boken inneholder i alt 42 kapitler, så den interesserte kan trolig vente seg omtrent fire runder. Følg med videre!