Gå til hovedinnhold

Fuglane: Femte runde!

 


Fuglane - kapittel 25-33


I dei fyrste par kapitla her freistar den engestelege Mattis å tyda teikn i naturen igjen. No er det ikkje snakk om fuglar, men om tre. Ikkje så veldig spennande, men ein skal ikkje så bort frå at det spelar ei viktig rolle i det større reisverket av symbolikk i boka. Det anar meg at det er dette, ikkje handlinga, som utgjer kjernen i romanen. Så går Hege og Mattis ein tur i skogen. Her nyttar vesaas høvet til å skildra både naturen og sambandet mellom dei to syskena. Det er no Hege kjem på idéen om at Mattis kan bli ferjemann på innsjøen. Ja, kan ikkje han som er så god til å ro, byrja å ro folk over sjøen mot betaling? Dimed startar eit nytt maritimt eventyr for helten vår. 


Fyrste arbeidsdagen på sjøen får Mattis nemleg ein tømmerhoggar som passasjer. Dette er ein mann som set fart på det, la oss seie det som det er, hanske stilleståande plottet i boka. Tømmerhoggaren er i bygda for å søkje arbeid, men han treng ein stad å sove, så Mattis foreslår at han kan tilbringe natta på loftet heime hjå syskenparet. Hege seier ikkje nei til det. Her det moglegheiter for erotikk! Og før kapittel 30 er omme, ser det sanneleg ut som (sjølv om me som lesarar berre ser det Mattis ser med sin avgrensa forståing av kjønnslivet) at Hege og Jørgen, som tømmerhoggaren heiter, har pult.


Sjølv om det er stas med litt erotikk, er desse kapitla likevel ein liten nedtur jamført med førre bolk. Men det skal bli interessant å sjå korleis dette vil på erke handlinga vudare. Eg trur Jørgen kjem til å fucke opp forholdet mellom Mattis og Hege. Han er nok ein slange i Mattis’ paradis. Eg kan sjølvsagt ta feil, men det finn eg vel ikkje ut av før eg les nokre kapittel til. Språket til Vesaas luggar framleis. Det som irriterar meg mest no, er fraværet av «og» når han bind saman verb i setningane sine. Til dømes skriv han: «Men du går tassar etter meg for kvart steg», altså uten «og» mellom «går» og «tassar», men dette er vel i tråd med det lokale talemålet i Vinje, og for ein provinsdiktar som Vesaas er vel det viktigare enn å gjere seg leseleg for eit ålment publikum. «Keepin’ it real», som dei seier.


Følg med vidare! 



Foto: Magnus Kjærgaard/Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.en



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...