Fuglane: Fjerde runde!

 

Fuglane - kapittel 19-24

Nå begynner det å ligne på noe! I kapittel 19 begir Mattis seg ut på en odyssé på innsjøen nedenfor huset der han og Hege bor. Båten lekker, og snart er han i ferd med å synke. Han kommer seg imidlertid i land på en holme og binder robåten fast i benet, så den ikke sunker til bunns. Men så dukker noen lettkledde, ferierende kvinner opp og redder ham. Her setter Vesaas opp en reversert versjon av Homers beretning om Osyssevs og sirenene, og bruker den som utgangspunkt for en utforskning av Mattis libido og frihetstrang. Det begynner også å demre for meg at Mattis er et litterært instrument for å si noe mer allment om mennesket. Møtet med kvinnene vekker noe i hovedpersonen som det hittil bare er blitt hintet om, men som naturligvis er en av menneskets dypeste drifter. Og det faktum at de er fremmede og ikke vet noe om ham fra før, gir ham en mulighet til å være en annen. Det oppstår et fristed i møtet mellom ham og de fremmede. Han er fullt klar over at det er midlertidig, men han gjør sitt ytterste for å bevare lengst mulig. For nå er han ikke bundet av de forventningene sambygdene har om ham. Han kan se «sirenene» rett inn i øynene som en hvilken som helst annen mann. Det hele ender med en triumferende hjemkomst til bygdas brygge. Endelig kan han vise seg som noe mer enn den stakkarslige skikkelsen alle i bygda forbinder med «Tusten». I kapittel 24 er Mattis hjemme sammen med Hege. Et uvær ruller over himmelen og vekker gru i vår protaginist. Selv om dette kapittelet er mindre dramatisk enn den foregående episoden, må jeg si jeg synes Vesaas skildrer uværet på en fremragende måte. Det ser ut som dette kan vise seg å bli en ganske interessant leseopplevelse. Følg med videre! 

 

Foto: Ronald Slabke/Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en