Fuglane: Andre runde!

 

Fra Witold Leszcynskis film «Żywot Mateusza» (1968).

Fuglane - kapittel 11-14

Vi fortsetter vår reise gjennom Fuglane av Tarjei Vesaas! I forrige runde runde nevnte jeg at Mattis, eller «Tufsen», som han blir kalt av folk i bygda, hadde fått seg jobb som ugressluker i kapittel 10. Det jeg ikke nevnte da, var at han sovnet etter lunch i kapittelets siste setning. I kapittel 11 våkner han etter å ha sovet i to timer! Han innser at arbeidsdagen i praksis er over, og at heller ikke dette arbeidet klarer han å utføre. Mattis tilbringer resten av det som var ment å arbeidsdagen med bondekona. Hun er vennlig mot ham, og når resten av arbeidslaget kommer inn, og de alle spiser sammen, blir dette en hyggelig stund for Mattis. Deretter kommer det noen kapitler der Mattis farter rundt i bygda, eller er hjemme med Hege. I et av kapitlene får Mattis et mystisk møte med en stor, skinnende fugl. Vi får også vite at Mattis er i stand til å kommunisere skriftlig med rugda. 

Jeg begynner å gå litt lei, merker jeg. Det er lite fremsrift i denne romanen, og språklig sett ser Vesaas til å være mer interessert i appellere til sambygdinger, enn et mer allment publikum. Disse fuglegreiene virker som noe kan utvikle seg til noe interessant symbolikk, selv om det foreløbig er ganske uklart synbolikken refererer til. Hadde jeg vært Vesaas, ville jeg også vurdert å bytte synsvinkel fra tid til annen. Hvis det blir litt trettende for en leser å bli utsatt for denne merkelige Mattis-logikken hele tiden, tenk deg hvordan det er for han som sitter og skriver. Jeg kunne godt tenke meg et innblikk i Heges sjelsliv. Hun virker som en interessant, sammensatt person. Men når sant skal sies, har jeg ikke kommet lenger enn til side 75 av 208, så det er fortsatt mye som kan endre seg. 

Jeg kommer uansett til å lese noen kapitler til om litt og deretter rapportere fra det jeg har lest, her på Würmstuggu - Katekismus for det oplyste Borgerskab. Følg med!