Gå til hovedinnhold

Erobringstog og gutteleik!


Våren 1927 ble Norges første uttalt fascistiske organisasjon stiftet. Hjernen bak Den nasjonale legion var Karl Meyer. Meyer var sønn av høyesterettsadvokat og forhenværende Arbeiderparti-formann Ludvig Meyer, og hadde selv bakgrunn som løytnant i forsvaret, gentlemantyv i New York, børsspekulant, konkursrytter og forretningsmann i den juridiske gråsonen.


Dette er temaet for Terje Emberlands bok Da fascismen kom til Norge: Den nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928 (2015). Det er skrevet mye om nasjonalisme, antiparlamentarisme og det anstrengte forholdet mellom arbeiderbevegelsen og borgerskapet i de turbulente 20-årene, men dette er den første boken om de første selverklærte fascister i norsk historie. I motsetning til Nasjonal Samlings mer tyskinspirerte nasjonalsosialisme, hentet Den nasjonale legion sin inspirasjon først og fremst fra Italia.


På 1920-tallet var det utbredt revolusjonsfrykt i Norge, og mange på høyresiden så på arbeiderbevegelsen som en eksistensiell trussel mot nasjonen. Det norske liberale demokratiet ble av mange ansett som impotent og ute av stand til å hamle opp med trusselen fra venstre, såvel som den vedvarende økonomiske krisen i kjølvannet av verdenskrigen. Det parlamentariske systemet kom under press, ikke bare fra sosialistene, men også fra folk med tilhørighet i de borgerlige partiene.


I Italia hadde Mussolinis fascistparti hatt stor suksess med å tvinge i kne kommunistene og samtidig få fart på økonomien. Så hvorfor ikke importere fascismen til Norge?


Karl Meyer samlet en broket gjeng bestående av jurister, journalister, rabulister og forretnings- og sirkusfolk(!) og arrangerte folkemøter, først i Oslo, og siden rundt om i landet, der det ble agitert for avskaffelse av parlamentarismen og innføring av et fascistisk diktatur. 


Meyer var en dyktig taler, og en periode var Den nasjonale legion på alles lepper. Men det gikk etterhvert opp for Meyers kamerater at "føreren" hadde tatt med seg sine tvilsomme forretningsmetoder inn i politikken. Kort sagt: økonomisk rot og politisk vakling gjorde sitt til at organisasjonen i løpet av kort tid gikk i oppløsning på en ganske spektakulær måte. Jeg skal ikke røpe for mye, men denne beretningen inneholder flere knyttneveslag, pistoler og totenschlägere enn det som er vanlig i bøker om norsk politisk historie.


Interessant nok endte Meyer opp som motstandsmann under annen verdenskrig, mens hans venstreradikale bror og kritiker Håkon meldte seg inn i NS. Sånn kan det gå.


Emberlands bok er fengende fortalt og hviler på solid kildemateriale. Det kommer noen drypp av den mer teoretiske fascismeforskningen, men det er først og fremst som fortelling denne boken skinner. Boken inneholder illustrasjoner av den formidable tegneren Steffen Kverneland.


La meg til slutt anbefale et par andre bøker av Terje Emberland med lignende tematikk: Religion og Rase: Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945 og Det ariske idol: Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Immerslund.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av