Gå til hovedinnhold

Erobringstog og gutteleik!


Våren 1927 ble Norges første uttalt fascistiske organisasjon stiftet. Hjernen bak Den nasjonale legion var Karl Meyer. Meyer var sønn av høyesterettsadvokat og forhenværende Arbeiderparti-formann Ludvig Meyer, og hadde selv bakgrunn som løytnant i forsvaret, gentlemantyv i New York, børsspekulant, konkursrytter og forretningsmann i den juridiske gråsonen.


Dette er temaet for Terje Emberlands bok Da fascismen kom til Norge: Den nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928 (2015). Det er skrevet mye om nasjonalisme, antiparlamentarisme og det anstrengte forholdet mellom arbeiderbevegelsen og borgerskapet i de turbulente 20-årene, men dette er den første boken om de første selverklærte fascister i norsk historie. I motsetning til Nasjonal Samlings mer tyskinspirerte nasjonalsosialisme, hentet Den nasjonale legion sin inspirasjon først og fremst fra Italia.


På 1920-tallet var det utbredt revolusjonsfrykt i Norge, og mange på høyresiden så på arbeiderbevegelsen som en eksistensiell trussel mot nasjonen. Det norske liberale demokratiet ble av mange ansett som impotent og ute av stand til å hamle opp med trusselen fra venstre, såvel som den vedvarende økonomiske krisen i kjølvannet av verdenskrigen. Det parlamentariske systemet kom under press, ikke bare fra sosialistene, men også fra folk med tilhørighet i de borgerlige partiene.


I Italia hadde Mussolinis fascistparti hatt stor suksess med å tvinge i kne kommunistene og samtidig få fart på økonomien. Så hvorfor ikke importere fascismen til Norge?


Karl Meyer samlet en broket gjeng bestående av jurister, journalister, rabulister og forretnings- og sirkusfolk(!) og arrangerte folkemøter, først i Oslo, og siden rundt om i landet, der det ble agitert for avskaffelse av parlamentarismen og innføring av et fascistisk diktatur. 


Meyer var en dyktig taler, og en periode var Den nasjonale legion på alles lepper. Men det gikk etterhvert opp for Meyers kamerater at "føreren" hadde tatt med seg sine tvilsomme forretningsmetoder inn i politikken. Kort sagt: økonomisk rot og politisk vakling gjorde sitt til at organisasjonen i løpet av kort tid gikk i oppløsning på en ganske spektakulær måte. Jeg skal ikke røpe for mye, men denne beretningen inneholder flere knyttneveslag, pistoler og totenschlägere enn det som er vanlig i bøker om norsk politisk historie.


Interessant nok endte Meyer opp som motstandsmann under annen verdenskrig, mens hans venstreradikale bror og kritiker Håkon meldte seg inn i NS. Sånn kan det gå.


Emberlands bok er fengende fortalt og hviler på solid kildemateriale. Det kommer noen drypp av den mer teoretiske fascismeforskningen, men det er først og fremst som fortelling denne boken skinner. Boken inneholder illustrasjoner av den formidable tegneren Steffen Kverneland.


La meg til slutt anbefale et par andre bøker av Terje Emberland med lignende tematikk: Religion og Rase: Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945 og Det ariske idol: Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Immerslund.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et