Erobringstog og gutteleik!

Våren 1927 ble Norges første uttalt fascistiske organisasjon stiftet. Hjernen bak Den nasjonale legion var Karl Meyer. Meyer var sønn av høyesterettsadvokat og forhenværende Arbeiderparti-formann Ludvig Meyer, og hadde selv bakgrunn som løytnant i forsvaret, gentlemantyv i New York, børsspekulant, konkursrytter og forretningsmann i den juridiske gråsonen.

Dette er temaet for Terje Emberlands bok Da fascismen kom til Norge: Den nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928 (2015). Det er skrevet mye om nasjonalisme, antiparlamentarisme og det anstrengte forholdet mellom arbeiderbevegelsen og borgerskapet i de turbulente 20-årene, men dette er den første boken om de første selverklærte fascister i norsk historie. I motsetning til Nasjonal Samlings mer tyskinspirerte nasjonalsosialisme, hentet Den nasjonale legion sin inspirasjon først og fremst fra Italia.

På 1920-tallet var det utbredt revolusjonsfrykt i Norge, og mange på høyresiden så på arbeiderbevegelsen som en eksistensiell trussel mot nasjonen. Det norske liberale demokratiet ble av mange ansett som impotent og ute av stand til å hamle opp med trusselen fra venstre, såvel som den vedvarende økonomiske krisen i kjølvannet av verdenskrigen. Det parlamentariske systemet kom under press, ikke bare fra sosialistene, men også fra folk med tilhørighet i de borgerlige partiene.

I Italia hadde Mussolinis fascistparti hatt stor suksess med å tvinge i kne kommunistene og samtidig få fart på økonomien. Så hvorfor ikke importere fascismen til Norge?

Karl Meyer samlet en broket gjeng bestående av jurister, journalister, rabulister og forretnings- og sirkusfolk(!) og arrangerte folkemøter, først i Oslo, og siden rundt om i landet, der det ble agitert for avskaffelse av parlamentarismen og innføring av et fascistisk diktatur. 

Meyer var en dyktig taler, og en periode var Den nasjonale legion på alles lepper. Men det gikk etterhvert opp for Meyers kamerater at "føreren" hadde tatt med seg sine tvilsomme forretningsmetoder inn i politikken. Kort sagt: økonomisk rot og politisk vakling gjorde sitt til at organisasjonen i løpet av kort tid gikk i oppløsning på en ganske spektakulær måte. Jeg skal ikke røpe for mye, men denne beretningen inneholder flere knyttneveslag, pistoler og totenschlägere enn det som er vanlig i bøker om norsk politisk historie.

Interessant nok endte Meyer opp som motstandsmann under annen verdenskrig, mens hans venstreradikale bror og kritiker Håkon meldte seg inn i NS. Sånn kan det gå.

Emberlands bok er fengende fortalt og hviler på solid kildemateriale. Det kommer noen drypp av den mer teoretiske fascismeforskningen, men det er først og fremst som fortelling denne boken skinner. Boken inneholder illustrasjoner av den formidable tegneren Steffen Kverneland.

La meg til slutt anbefale et par andre bøker av Terje Emberland med lignende tematikk: Religion og Rase: Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945 og Det ariske idol: Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Immerslund.