Gå til hovedinnhold

Prompeovergrep og homosextvang på narkofest


Ja, hva har man så lest i Würmstuggu i det siste? Litt av hvert, faktisk. Her er noe av det: Tegneserien Tainted av Jamie Delano og Al Davison er et trekantdrama om en mann med en fortid og særegne lyster, og hans to leieboere. Dette er en forholdsvis forstyrret freudiansk thriller om incest og selvkastraksjon med klare paralleller til Psycho, men naturlig nok med større psykologisk dybde. Bra tegninger! Serien utkom i 1994, men jeg har altså ikke lest den før nå. Kan ikke si jeg angrer på å ha lest den, men det er ikke det beste jeg har lest heller. Om høsten og Om vinteren, derimot, synes jeg var glimrende. Dette er de to første bøkene i Karl Ove Knausgårds årstidstetralogi. Disse bøkene består av korte essays som tar utgangspunkt i hverdagslige gjenstander, situasjoner, fenomener, men som gjennom assosiasjoner og resonnementer handler om utrolig mye mer. I tillegg inneholder bøkene brev til forfatterens ufødte, og etterhvert nyfødte, datter samt noen fine personskisser av venner og bekjente av forfatteren. Hva er middelalderen? (2016) er en kort innføring i middelalderen som historisk tema. Forfatter Leidulf Melve gjør et interessant og effektivt grep ved å ta utgangspunkt i fire ulike historiografiske tilnærminger til denne perioden: "den antikvariske", "den romantiske", "den moderne" og "den nye" fortellingen om middelalderen. Dessverre skjemmes boken av manglende språkvask og endel tildels grove faktafeil. Her får vi blant annet vite at kristendommen ble romerrikets statsreligion i 313, at kristendommen ikke kom til England før på 600-tallet, og at Muhammed flyktet fra Medina til Mekka i 622. Melves geografiske kunnskaper imponerer heller ikke. Her får vi høre om "Det baltiske hav" og "Bavaria", og professor Melve kan opplyse oss om at Hippo var en provins i Romerriket. Styr unna! 


Vi sees neste gang på en datamaskin, mobiltelefon eller ipad nær deg! Husk at i Würmstuggu er det alltid plass til DEG!


(Illustrasjon: Maurice Denis)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib