Gå til hovedinnhold

Blut und Eisen

Vær hilset, brave leser. Dine anstrengelser er kanskje nyttesløse, og din perseptive kapasitet trolig så begrenset at du nok bør vurdere å gi opp både praktisk og sensorisk-kognitiv bearbeiding av den uregjerlige materien vi kaller virkeligheten. Men hvorfor gå i frø når man kan la seg henføre av fortidens blodige poesi og fiksjonens spekulative herligheter? Her er en omtale av en bok om kommunismens århundre og en tegneserie om en mann av jern.


Chris Kostov: 
Communist Century: From Revolution to Decay: 1917-2000
Andrews UK, 2015
150 sider

En kortfattet gjennomgang av kommunismens historie fra 1800-tallets sosialistiske tenkere via Oktoberrevolusjonen og Russland under Lenin og Stalin til kommunismens storhetstid etter annen verdenskrig og implosjonen i 1900-tallets siste tiår. Kostov legger kanskje litt for mye vekt på Sovjetunionens tidlige år, sammenlignet med etterkrigstiden, som jo var preget av internasjonal spredning av de kommunistiske ideer. Boken er også preget av endel irriterende småfeil, og kunne ha vært gjennom en grundigere språkvask. Mangelen på bibliografi og noteapparat trekker også ned. Likevel er dette en leseverdig introduksjon til en av de viktigste politiske bevegelsene det siste hundreåret. Veien til helvete er brolagt med gode forsetter indeed.


Scott Snyder og Manuel Garcia:
Iron Man Noir
Marvel, 2010
110 sider

Scott Snyder har vært en av de hotteste tegneserieforfatterne de siste årene mye takket være hans arbeid på Batman. Iron Man Noir er en av hans tidlige serier, utgitt i 2010 under vignetten Marvel Noir, noe som signaliserer at historien her er lagt til et alternativt Marvel-univers på 1930-tallet. Denne riktig så fornøyelige historien om eventyreren og millionæren Tony Starks jakt på Atlantis' mytiske metall orichalcum like før utbuddet av annen verdenskrig, er modellert etter 30-årenes pulpromaner. Dette minner altså mer om Doc Savage og Indiana Jones, enn om moderne superhelthistorier. Plottet henger godt sammen, persongalleriet er veldefinert, og det er action hele veien som i en god gammeldags pulproman. Manuel Garcias tegninger er gode, men tusjingen kunne vært bedre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et