Gå til hovedinnhold

Blut und Eisen

Vær hilset, brave leser. Dine anstrengelser er kanskje nyttesløse, og din perseptive kapasitet trolig så begrenset at du nok bør vurdere å gi opp både praktisk og sensorisk-kognitiv bearbeiding av den uregjerlige materien vi kaller virkeligheten. Men hvorfor gå i frø når man kan la seg henføre av fortidens blodige poesi og fiksjonens spekulative herligheter? Her er en omtale av en bok om kommunismens århundre og en tegneserie om en mann av jern.


Chris Kostov: 
Communist Century: From Revolution to Decay: 1917-2000
Andrews UK, 2015
150 sider

En kortfattet gjennomgang av kommunismens historie fra 1800-tallets sosialistiske tenkere via Oktoberrevolusjonen og Russland under Lenin og Stalin til kommunismens storhetstid etter annen verdenskrig og implosjonen i 1900-tallets siste tiår. Kostov legger kanskje litt for mye vekt på Sovjetunionens tidlige år, sammenlignet med etterkrigstiden, som jo var preget av internasjonal spredning av de kommunistiske ideer. Boken er også preget av endel irriterende småfeil, og kunne ha vært gjennom en grundigere språkvask. Mangelen på bibliografi og noteapparat trekker også ned. Likevel er dette en leseverdig introduksjon til en av de viktigste politiske bevegelsene det siste hundreåret. Veien til helvete er brolagt med gode forsetter indeed.


Scott Snyder og Manuel Garcia:
Iron Man Noir
Marvel, 2010
110 sider

Scott Snyder har vært en av de hotteste tegneserieforfatterne de siste årene mye takket være hans arbeid på Batman. Iron Man Noir er en av hans tidlige serier, utgitt i 2010 under vignetten Marvel Noir, noe som signaliserer at historien her er lagt til et alternativt Marvel-univers på 1930-tallet. Denne riktig så fornøyelige historien om eventyreren og millionæren Tony Starks jakt på Atlantis' mytiske metall orichalcum like før utbuddet av annen verdenskrig, er modellert etter 30-årenes pulpromaner. Dette minner altså mer om Doc Savage og Indiana Jones, enn om moderne superhelthistorier. Plottet henger godt sammen, persongalleriet er veldefinert, og det er action hele veien som i en god gammeldags pulproman. Manuel Garcias tegninger er gode, men tusjingen kunne vært bedre.

Kommentarer