Gå til hovedinnhold

Long live the new flesh!

Ve, ve over den dag, da jeg fødtes til verden! Men tro aldrig, at din forbandelse kan skille mig fra den mand jeg elsker og som elsker mig. Kom, Thor. Kom... vi to er fordømt til evig at elske hinanden...

Synden og to andre skuespill av Dagny Juel
Solum, 1978

Dagny Juel (1867-1901) er først og fremst kjent for å ha ligget med diverse diktere og kunstnere, samt for å ha vært gift med den polske forfatteren og satanisten Stanislaw Przybyzhewski. Hun har også skrevet noen skuespill, dikt og noveller. 

Denne boken samler skuespillene Synden, Ravnegård og Når solen går ned, som alle ble skrevet i 1890-årene. Her går det i forholdsvis banal hjerte-/smertetematikk med selvmordsromantikk, mørke drifter og høystemt patos i skjønn forening. De inderlige, store følelsene som rollefigurene ustanselig proklamerer til hverandre, gjør dette til selsom lesning. For tenåringer er det sikkert mye å hente her. Selv synes jeg denne tematikken egner seg best til tungrocktekster og skolestiler. Boken inneholder et langt forord av Ole Michael Selberg.

Don Lomax: Vietnam Journal (1987 - )
Bind 1: Indian Country
Bind 2: Iron Triangle
Bind 3: Delta to Dak To

 Jeg har nå lest de tre første samlingene av Don Lomax' Vietnam Journal. Konklusjonen er meget enkel: dette er den beste tegneserien om Vietnam-krigen som er blitt laget. Serien handler om en krigskorrespondent som farter rundt i krigssonene i Sør-Vietnam på slutten av 60-tallet, der han møter menneskene som utfører de krigsoperasjonene som den jevne amerikaner bare hører om.

Lomax er selv Vietnam-veteran og benytter seg i stor grad av egne erfaringer i disse fortellingene, som stort sett skildrer krigen fra de amerikanske fotsoldatenes perspektiv. Selv om serien gir noen stikk til den militære og politiske ledelsen, tar Lomax i liten grad stilling til de politiske aspektene ved krigen. Det er "den lille mann" som er i fokus her. Serien er tidvis svært brutal, men det finnes også rolige, mer ettertenksomme øyeblikk. Lomax legger seg tett opp til det faktiske historiske krigsforløpet, men serien handler først og fremst om enkeltskjebner. Dette er vanlige menn som lever (eller skal man heller si forsøker å overleve) under ekstreme omstendigheter. Lomax' svakhet som tegner er ansikter, men ellers fungerer serien ypperlig visuelt sett. Sidene er godt komponert, med god flyt og fin balanse mellom bilde og tekst. I det hele tatt en knallbra serie.
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib
2 kommentarer
Les mer

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at
Legg inn en kommentar
Les mer

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika
3 kommentarer
Les mer