Gå til hovedinnhold

Long live the new flesh!

Ve, ve over den dag, da jeg fødtes til verden! Men tro aldrig, at din forbandelse kan skille mig fra den mand jeg elsker og som elsker mig. Kom, Thor. Kom... vi to er fordømt til evig at elske hinanden...

Synden og to andre skuespill av Dagny Juel
Solum, 1978

Dagny Juel (1867-1901) er først og fremst kjent for å ha ligget med diverse diktere og kunstnere, samt for å ha vært gift med den polske forfatteren og satanisten Stanislaw Przybyzhewski. Hun har også skrevet noen skuespill, dikt og noveller. 

Denne boken samler skuespillene SyndenRavnegård og Når solen går nedsom alle ble skrevet i 1890-årene. Her går det i forholdsvis banal hjerte-/smertetematikk med selvmordsromantikk, mørke drifter og høystemt patos i skjønn forening. De inderlige, store følelsene som rollefigurene ustanselig proklamerer til hverandre, gjør dette til selsom lesning. For tenåringer er det sikkert mye å hente her. Selv synes jeg denne tematikken egner seg best til tungrocktekster og skolestiler. Boken inneholder et langt forord av Ole Michael Selberg.

Don Lomax: Vietnam Journal (1987 - )
Bind 1: Indian Country
Bind 2: Iron Triangle
Bind 3: Delta to Dak To

Jeg har nå lest de tre første samlingene av Don LomaxVietnam Journal. Konklusjonen er meget enkel: dette er den beste tegneserien om Vietnam-krigen som er blitt laget. Serien handler om en krigskorrespondent som farter rundt i krigssonene i Sør-Vietnam på slutten av 60-tallet, der han møter menneskene som utfører de krigsoperasjonene som den jevne amerikaner bare hører om.

Lomax er selv Vietnam-veteran og benytter seg i stor grad av egne erfaringer i disse fortellingene, som stort sett skildrer krigen fra de amerikanske fotsoldatenes perspektiv. Selv om serien gir noen stikk til den militære og politiske ledelsen, tar Lomax i liten grad stilling til de politiske aspektene ved krigen. Det er "den lille mann" som er i fokus her. Serien er tidvis svært brutal, men det finnes også rolige, mer ettertenksomme øyeblikk. Lomax legger seg tett opp til det faktiske historiske krigsforløpet, men serien handler først og fremst om enkeltskjebner. Dette er vanlige menn som lever (eller skal man heller si forsøker å overleve) under ekstreme omstendigheter. Lomax' svakhet som tegner er ansikter, men ellers fungerer serien ypperlig visuelt sett. Sidene er godt komponert, med god flyt og fin balanse mellom bilde og tekst. I det hele tatt en knallbra serie.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib