Nu börjar sommarlovet!

Pelikanen 

av August Strindberg

1907

Idag fikk jeg lyst til å lese litt Strindberg, så jeg gikk inn på Nasjonalbibliotekets hjemmesider og fant Pelikanen.

Kammerdramaet Pelikanen fra 1907 er et av August Strindbergs siste skuespill. Stykket handler om en borgerlig familie som er syknet hen takket være et monstrum av en mor hvis moralske fordervelse vel mangler sidestykke i litteraturhistorien. Hun er et gjennomført ondt menneske som hverken kan eller vil tenke på annet enn sitt eget forgodtbefinnende, og som har terrorisert sin ektemann til døde gjennom kronisk løgnaktighet og emosjonelt og økonomisk bedrageri, og etterlatt barna som fysiske og mentale krøplinger. 

Et av de sentrale motivene i stykket er søvngjengeriet og den påfølgende oppvåkningen. Sønnen Fredrik og datteren Gerda opplever midtveis i stykket at erkjennelsen ikke lenger klarer å holde virkeligheten på avstand. De blir nødt til å ta innover seg at det de ante om morens moralske brister faktisk er sant, og bestemmer seg for å ta hevn. Tittelen er en ironisk referanse til den folkelige forestillingen om at pelikanmoren ammer avkommet med sitt eget blod.

Det hele ender med flammer, katarsis og mannefall. Fortellerteknisk og dramaturgisk holder Pelikanen seg innenfor det moderne realistiske dramas rammer slik disse ble utformet og perfeksjonert av Ibsen og Tsjekhov, men Strindberg skrur det meste opp et par hakk. Rollefigurene er karikerte og tildels groteske, og handlingen kan vel karakteriseres som naturalistisk melodrama. Kort sagt: Ibsen på speed. Dette er både en klassisk tragedie og et hevndrama. I tillegg er det storveis underholdning.  Check it out!

(Illustrasjon: Richard Bergh)