1993: De beste plateutgivelsene

Wer nie sein Brot mit Tränen aß,

Wer nie die kummervollen Nächte
Auf seinem Bette weinend saß,
Der kennt euch nicht, ihr himmlischen Mächte.

Under følger en oversikt over de beste plateutgivelsene fra 1993, året da Bill Clinton ble innsatt som De forente staters 42. president, Tsjekkoslovakia ble delt i to og Det europeiske fellesskap ble Den europeiske union. Selv var jeg en purung mann på bare 18 den gang, og naturlig nok har jeg forandret meg i mangt og meget i årene som har gått siden, men musikken jeg hørte på da, er stort sett den samme som den jeg hører på idag. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.

Teenage Fanclub: Thirteen Dette er fremdeles Teenage Fanclubs beste album. Ultrafengende melodier og mye fuzzgitar. Harmonisangen har ennå ikke tatt helt overhånd, og godt er det. Beste spor: The Cabbage.

My Dying Bride: Turn Loose the Swans: My Dying Bride hadde på dette tidspunktet utgitt en LP og noen uhyre sterke EP'er. På denne platen er bandet mer variert enn tidligere, meldiene er mer fremtredende og fiolinen er mer integrert i lydbildet. Vekslingen mellom grynt og ren vokal bidrar også til at platen sjelden blir kjedelig. Dette er tungt, seigt, komplekst og fengende. Beste spor: Turn Loose the Swans.

Anathema: Serenades: På sin første LP leverer Anathema mektig og saktegående doom/death, akkurat slik vi vil ha det. Spennende arrangementer og herlige melodilinjer. Beste spor: Under A Veil (of Black Lace).

Paradise Lost: Icon: Egentlig en svakere plate enn forgjengeren Shades of God, men til tross for enkelte kjipe låter er det mange bra sanger her. Her har Paradise Lost skrudd opp tempoet noe og kuttet ut brølevokalen til fordel for mer melodiøs sang. Beste spor: Joys of the Emptiness.

Type O Negative: Bloody Kisses: Gjennombruddsplaten til Type O Negative er en eklektisk miks av hardcore, doom og såkalt gotisk metall. Det er vel ingen som liker alt her, men alle finner noe de liker. Jeg liker det meste. Beste spor: Too late: Frozen.

Death: Individual Thought Patterns: Progressiv og teknisk brilliant death/thrash fra Chuck Schuldiner og Co. Gode komposisjoner, artige tekster og mye frekk bass. Beste spor: The Philosopher.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen