Gå til hovedinnhold

The X-machines just wiped away all life


1994! For et år! Folkemord i Rwanda. Den demokratiske folkerepublikken Koreas store leder Kim Il-sung dør. Norge er vertskap for et populært vintersportsarrangement. Det norske folk velger nasjonalisme fremfor europeisk samarbeid - for andre gang! Og undertegnede tok artium og begynte sin akademiske løpebane. Her er en liten oversikt over de musikkutgivelser som ble utgitt det året som har blitt mest avspilt her i Würmstuggu opp gjennom årene. Dette er de beste metalutgivelsene fra det Herrens år 1994.


Amorphis: Tales From the Thousand Lakes

Denne platen er preget av tunge, melodiøse komposisjoner og vitner om et band som har modnet siden forrige utgivelse. Den hemningsløse riffingen fra The Karelian Isthmus er tonet noe ned og supplert med melodier som drives frem ikke bare av gitar, men også av keyboard og ren vokal. Dette albumet er mer variert, både musikalsk og stemningsmessig. Her er det både melankoli og humør i skjønn forening, og det svinger tidvis riktig så godt av låtene her. Tekstene er hentet fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Beste spor: Black Winter Day.


Dream Theater: Awake

Den tredje langspilleren til våre alles proghelter Dream Theater er hakket tyngre enn de to foregående platene. Musikken er som alltid kompleks og full av finesser og frekke overganger, og de lange instrumentalpartiene unnlater aldri å imponere. Det gjør heller ikke de smoothe melodiene. Jeg har nok ikke hørt like mye på denne platen som på Images and Words, men det er ikke langt unna. Hva tekstene handler om, har jeg egentlig ingen anelse om, men sånn skal det jo være når der er progmetall det er snakk om. Beste spor: 6:00.


Cemetary: Black Vanity

Denne utgivelsen er for Cemetary (ja, det er sånn det skal staves) hva Icon var for Paradise Lost. Her har Mathias Lodmalm & co. lagt det meste av death metalen som preget de to forrige platene, på hylla, og beveget seg i retning av det som etterhvert er blitt hetende gotisk metal. Det er mange flotte gitarriff her, og de mollstemte melodiene fester seg lett i øret. At Lodmalm er en rimelig råtten vokalist, gjør egentlig ikke så mye når låtmaterialet er så bra som det er her. Tekstmessig handler det for det meste om kvinner, begjær og tilværelsens uutholdelige trøstesløshet. Beste spor: Scarecrow og Last Departure.


Solitude Aeturnus: Though the Darkest Hour

Doomgjengen fra Texas legger ikke skjul på at de digger Candlemass, og på denne tredjeplaten går det i storslagen, episk doom for alle penga. Her har vi å gjøre med et band som ikke bare spiller bra, men som også har en fremragende vokalist (som noen senere hadde en runde som vokalist for nettopp Candlemass). Solitude Aeturnus har en litt arabisk preget høystemt melodiøsitet både i gitar- og vokalmelodiene som passer veldig godt til denne type musikk. Ikke alt er gull på denne platen, men alt i alt er dette meget godt hårdrockhåndverk. Beste spor: Eternal (Dreams part II)


Edge of Sanity: Purgatory Afterglow

Svensk tungrocks wunderkind Dan Swanö var på mange måter gudfar for den svenske metal-gullalderen på 1990- og 2000-tallet. Hans death metal-band Edge of Sanity ga ut noen fremragende plater i første halvdel av 1990-tallet, og dette er den beste av dem. Dette er hardt, tungt og melodiøst. Her er det egentlig ingen middelmådige sanger. Beste spor: Twilight.


Forøvrig bør Kartago gjenoppbygges og gjøres til en moderne storby med skyskrapere og monorail.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et