Gå til hovedinnhold

There's still need for my sword


Bertolt Brecht er en dramatiker jeg ikke setter spesielt høyt, men som jeg likevel har lest en god del av. Lest, ja, for jeg er ikke en som renner ned teatrene. Jeg synes imidlertid skuespill ofte kan være utmerket lektyre. På scenen blir det ofte så mye annet som tar oppmerksomheten fra intrigen og ideene i et velkomponert drama. Eller kanskje det bare er jeg som er en kulturell barbar. Hva vet jeg?

Som sagt, jeg kjenner Brecht fra før, så nå nylig fikk jeg lyst til å lese noe av ham igjen. Det stykket som lyste mot meg i bibliotekets dramahylle, var ungdomsverket "Baal" i Øyvind Bergs gjendiktning. Dessverre må jeg innrømme at stykket ikke engasjerte meg stort. Dets svært løse intrige, og karikerte persongalleri gjorde lesningen til et ork. Tematikken, som stort sett dreier seg rundt fyll, seksuell umoral og diktergeniets plass i den moderne verden, er rett og slett ikke nok til å bære et drama av denne lengden. Styr unna. 

Men jeg vet jo at Brecht kan skrive både interessant og treffende, man har jo lest om Mor Courage og gjengen i Tolvskillingsoperaen, så jeg fant et stykke til av Brecht, nemlig "Trommer i natta". Dette er, i likhet med Baal, et av Brechts tidlige skuespill. Og det er mye bedre. Her er intrigen stram, personene er troverdige, og miljøet er håndfast og levende. Her handler det om en brutt forlovelse, en returnert elsker og klassekonflikt i Berlin under revolusjonsforsøket i 1919. Romantikk og geværkuler i Europas ground zero! Absolutt lesbart. Så vidt jeg vet, finnes stykket på norsk (gjendiktet av Espen Haavardsholm) bare i samlingen "Stykker 1" fra 1977 (red. Peter Haars).

Ja, disse tyskerne kan jo ofte skrive, tenkte jeg, så jeg prøvde meg på et par til. Georg Büchners klassiker "Woyzeck" fra 1836 ble jo i sin tid en utmerket spillefilm av Werner Herzog med den uforlignelige Klaus Kinski i tittelrollen. Men hvordan er skuespillet som litteratur? . Mnja, ganske uleselig, egentlig. Det virker veldig moderne til å ha blitt til mens Ibsen fortsatt gikk i knebukser, men det byr ikke på en eneste interessant situasjon, og personene som befolker stykket er tynne som bibelpapir, en slags dårlig utklippede papirdukker som virrer rundt og spytter ut replikker i et vilkårlig univers. Jaja, kanskje det bare er jeg som ikke er kultivert nok. Hva vet jeg?

Jeg måtte jo prøve en mer moderne tysker også. Valget falt på Botho Strauss, angivelig en av Tysklands store samtidsdramatikere. "Tida og rommet" er et stykke som bryter opp, ja, ganske riktig, tiden og rommet antageligvis for å si noe om den anonymiserte tilværelsen i Tyskland under senkapitalismen. Jeg synes dette er helt uinteressant lesning. Men en kreativ instruktør kunne sikkert fått noe ut av denne teksten på en teaterscene, for eksempel ved hjelp av rare kroppsbevegelser, overdrevne ansiktsuttrykk og vovede antydninger. Stykket ble skrevet i 1989 og ble utgitt på norsk i 2000 (oversatt av Ragnar Hovland).

Excelsior!

Illistrasjon: Ogden Whitney



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib