Gå til hovedinnhold

There's still need for my sword


Bertolt Brecht er en dramatiker jeg ikke setter spesielt høyt, men som jeg likevel har lest en god del av. Lest, ja, for jeg er ikke en som renner ned teatrene. Jeg synes imidlertid skuespill ofte kan være utmerket lektyre. På scenen blir det ofte så mye annet som tar oppmerksomheten fra intrigen og ideene i et velkomponert drama. Eller kanskje det bare er jeg som er en kulturell barbar. Hva vet jeg?

Som sagt, jeg kjenner Brecht fra før, så nå nylig fikk jeg lyst til å lese noe av ham igjen. Det stykket som lyste mot meg i bibliotekets dramahylle, var ungdomsverket "Baal" i Øyvind Bergs gjendiktning. Dessverre må jeg innrømme at stykket ikke engasjerte meg stort. Dets svært løse intrige, og karikerte persongalleri gjorde lesningen til et ork. Tematikken, som stort sett dreier seg rundt fyll, seksuell umoral og diktergeniets plass i den moderne verden, er rett og slett ikke nok til å bære et drama av denne lengden. Styr unna. 

Men jeg vet jo at Brecht kan skrive både interessant og treffende, man har jo lest om Mor Courage og gjengen i Tolvskillingsoperaen, så jeg fant et stykke til av Brecht, nemlig "Trommer i natta". Dette er, i likhet med Baal, et av Brechts tidlige skuespill. Og det er mye bedre. Her er intrigen stram, personene er troverdige, og miljøet er håndfast og levende. Her handler det om en brutt forlovelse, en returnert elsker og klassekonflikt i Berlin under revolusjonsforsøket i 1919. Romantikk og geværkuler i Europas ground zero! Absolutt lesbart. Så vidt jeg vet, finnes stykket på norsk (gjendiktet av Espen Haavardsholm) bare i samlingen "Stykker 1" fra 1977 (red. Peter Haars).

Ja, disse tyskerne kan jo ofte skrive, tenkte jeg, så jeg prøvde meg på et par til. Georg Büchners klassiker "Woyzeck" fra 1836 ble jo i sin tid en utmerket spillefilm av Werner Herzog med den uforlignelige Klaus Kinski i tittelrollen. Men hvordan er skuespillet som litteratur? Mnja, ganske uleselig, egentlig. Det virker veldig moderne til å ha blitt til mens Ibsen fortsatt gikk i knebukser, men det byr ikke på en eneste interessant situasjon, og personene som befolker stykket er tynne som bibelpapir, en slags dårlig utklippede papirdukker som virrer rundt og spytter ut replikker i et vilkårlig univers. Jaja, kanskje det bare er jeg som ikke er kultivert nok. Hva vet jeg?

Jeg måtte jo prøve en mer moderne tysker også. Valget falt på Botho Strauss, angivelig en av Tysklands store samtidsdramatikere. "Tida og rommet" er et stykke som bryter opp, ja, ganske riktig, tiden og rommet antageligvis for å si noe om den anonymiserte tilværelsen i Tyskland under senkapitalismen. Jeg synes dette er helt uinteressant lesning. Men en kreativ instruktør kunne sikkert fått noe ut av denne teksten på en teaterscene, for eksempel ved hjelp av rare kroppsbevegelser, overdrevne ansiktsuttrykk og vovede antydninger. Stykket ble skrevet i 1989 og ble utgitt på norsk i 2000 (oversatt av Ragnar Hovland).

Excelsior!

Illistrasjon: Ogden Whitney



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...