Gå til hovedinnhold

Hva kan man forvente av israelske ambassadører?


Israelske myndigheter klager til stadighet over at verdenssamfunnet ikke behandler Israel som en normal stat. Likevel holder de seg med ambassadører som Raphael Schutz. I henhold til israelsk tradisjon skal som kjent enhver kritikk av den sionistiske statens overgrep mot den palestinske befolkningen møtes med anklager om jødehat og nazisympatier. Forleden erklærte han at nordmenn er "etterkommere av Quisling":

– Du mener fortsatt at nordmenn er etterkommere av landsforræderen Quisling?
– Ja, det mener jeg. Nordmenn bør være varsomme med å bli for ytterliggående. Dette er ingen akademisk debatt. Men jeg er på sikker grunn når jeg sier at det var flere nordmenn som samarbeidet med nazister under 2.verdenskrig med å sende jøder i konsentrasjonsleirer, enn det var nordmenn som aktivt jobbet for å redde jøder. (Dagsavisen, 3. april)

Undertegnede har fulgt det norske pro-israelske miljøet på internett i flere år, og har støtt på denne typen argumentasjon flere ganger. Men de fleste av disse israelvennene er nasjonalister og velger derfor å nedtone den folkelige antisemittismen og ser i stedet en elitepreget sosialistisk-nazistisk konspirasjon som ansvarlig for jødeforfølgelsene under okkupasjonen. Den samme konspirasjonen, som etter krigen har blitt supplert med muslimer, kontrollerer idag pressen, akademia, skoleverket og det politiske etablissementet.

Og fagbevegelsen, selvfølgelig. LO har de seneste årene blitt selve symbolet på den norske antisemittismen for den norske "Israel-lobbyen - og for det offisielle Israel. Finnes det noen bedre dag til å beklage seg den norske antisemittismen og trekke nazisammenligninger enn arbeidernes dag? Dette postet ambassadør Raphael Schutz på Facebook i går, den 1. mai:

De færreste moderat oppegående mennesker vil ha problemer med å se det komplett idiotiske og dypt uanstendige i denne sammenligningen, men hva kan man egentlig forvente av en israelsk ambassadør?

Det er fristende å svare med samme mynt og kalle ambassadøren "Raphael Schutzstaffel", men det ville være å synke ned på hans eget nivå.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...