Gå til hovedinnhold

Kirkens sæd

 

 

Åge Hauken

Biskop og martyr: To oldkirkelige profiler

St Olav Forlag, 1994


«Martyrenes blod er kirkens sæd.» Med dette sitatet der kirkefaderen Tertullian på en konsis måte forklarer kristenforfølgelsenes betydning for kirkeveksten i Romerriket, begynner dominikanerpresten Åge Hauken sin bok om martyrene Ignatius av Antiokia og Polykarp av Smyrna, de første martyrene vi vet noe substansielt om etter nytestamentlig tid. Polykarp møtte sitt endelikt på bålet, mens Ignatius ifølge tradisjonen ble drept av villdyr i arenaen. Slik kunne man risikere å ende sine dager hvis man var kristen i det førkristne Romerriket.


Men boken handler ikke bare om disse biskopene, den handler også om martyriet som institusjon i oldkirken, og Hauken er ikke snauere enn at han finner martyrideologiens røtter i makkabeeropprøret på 200-tallet f.Kr. Selv om boken fokuserer på en tidlig periode i Kirkens historie, fra begynnelsen til midten av det andre århundret, gir forfatteren også en oversikt over kristenforfølgelsene i Romerriket helt frem til de sluttet med slikt under keiser Konstantin. Den opplyste leser vil vite at disse ikke ble sentralstyrte og systematiske før midten av det tredje århundret, men det betyr ikke at de mer lokale og sporadiske forfølgelsene produserte betydelig sæd for kirken, som nettopp Polykarps og Ignatius’ blod. Vi får også vite hvordan forholdet mellom jødene og de kristne utviklet seg i løpet av denne perioden. 


Hauken holder seg for det meste i bakgrunnen og lar i stor grad kildene tale for seg selv. I bokens andre halvdel utgjøres tekstmassen for en stor del av utdrag fra Ignatius’ brev og skriftet Polykarps martyrium, i Haukens oversettelse. Dette gjør at aktørene, særlig Ignatius, fremtrer for leseren på en ufiltrert måte. Boken blir jo på mange måter et vindu til en annen tid, selve støpeskjeen til det kristne Europa, selv om legeringen ikke var helt klar ennå. Disse biskopenes tenkemåte og teologiske betraktninger synes veldig fremmedartede for en moderne leser, i alle fall om man sammenligner med moderne norske biskoper og kjendisprester. 


Boken anbefales til alle som interesserer seg for tidlig kirkehistorie og forholdet mellom imperium og kirke i det førkristne Romerriket. Man kunne kanskje ønsket å høre forfatterens stemme litt mer, for det er mye i tekstutdragene som kunne trengt forklaring og kontekstualisering, men jeg synes boken absolutt var verdt å lese. Ja, dette er faktisk andre gang jeg har lest boken. Men det er sikkert 15 år siden jeg leste den forrige gang, så jeg synes ikke det å lese denne igjen i 2022 er noe å skamme seg over.


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer