Fremdeles sovende, men likevel
bevegelig som løv i sommervinden,
er du for meg en fremmed nå ikveld.
Jeg sitter og betrakter denne kvinnen
som jeg har kjent i mange år, og selv
om jeg kan kjenne pusten hennes, hviler
en avgrunn mellom oss, som bare språket
kan innsnevre. Med fredfylt mine smiler
du bak en florlett vegg av søvnig tåke,
og jeg kan ikke nå deg, aldri dele
din glede der du ferdes i ditt indre,
frakoblet sansene og uten mæle.
Snart følger jeg i dine spor, blir mindre
og mindre klar i tankene, forsvinner
inn i meg selv, der åpninger er hindre
og ord er virus i et hav av minner
og inntrykk som jeg ikke kan erindre.
En reisende, som deg, på drømmens vinder.
Illustrasjon: Bill Draut/Jack Kirby
Kommentarer
Legg inn en kommentar