Polarhelter og cowboyer

 

Tex Willer nr. 691

«Skipene som forsvant» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo

Egmont, 2022

McAllister on the Comanche Crossing

av Matt Chisholm

Piccadilly Publishing, 2016 (opprinnelig utgitt i 1981)

Atter er det et nytt nummer av Tex Willer å få kjøpt hos forretninger som selger slikt, og det betyr at det er på tide med en ny anmeldelse. Men idag skal vi også se på en westernroman undertegnede leste for noen dager siden. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. 

Manuskriptet til historien i Tex Willer nr. 691, «Skipene som forsvant», er skrevet av sjefen selv, Mauro Boselli, og tegningene er det Givanni Bruzzo, som også tegnet en av historiene i forrige nummer, som står for. 

Denne gangen får vi en skikkelig miljøforandring. Handlingen utspiller seg nemlig langt nord i Canada, der en britisk ekspedisjon er ute for å undersøke hva som skjedde med Lord Franklins «fortapte ekspedisjon» i 1847. Samtidig er situasjonen spent mellom det ridende politi og indianere i nordvest-canada. Jada, Tex og kompani prøver seg som polarhelter! Selve fortellingen bygger delvis på hendelser fra noen eldre Tex-episoder som det, etter hva jeg kan se, ikke gjør noe om man ikke har lest. Ting blir forklart.

Dette er første episode av fire. Det et altså en ganske lang fortelling vi får servert her, og det er noe det er lett å forstå etter å ha fortært denne episoden. Jeg satt i hvert fall igjen med inntrykk av at dette kommer til å ta litt tid å få nøstet opp. For handlingen er ganske komplisert, og persongalleriet er omfattende. Ikke bare er det etnisk mangfoldig, det er også et par sterke kvinner i sentrale roller her. Det er noe vi ikke ser så ofte i Tex Willer. Dessuten foregår det hele over et temmelig enormt geografisk område som omfatter både barskog og tundra. Og jeg kan tenke meg at det blir både snø og is i senere episoder. 

Bortsett fra en sekvens ca. midtveis i heftet, er det ikke så veldig mye action i denne episoden. Det meste handler om å sette opp intrigen og presentere karakterene. Og det synes jeg Boselli og Bruzzo lykkes godt med. Tegningene er realistiske og detaljerte, med glatt og forseggjort tusjing. Karakterene er lette å skille fra hverandre og har adekvat mimikk. Bruzzo gjør også en god jobb med de overbevisende bakgrunnene, med alt hva det innebærer av flora og fauna. Det er med andre ord den sedvanlige, høye Bonelli-standarden på det visuelle i denne historien. 

Den norske redaksjonen kunne imidlertid ha gjort seg litt mer flid med denne trykksaken. I åpningsbildet står det «Ved bredden av Great Salt Lake, i grålysningen». Jeg ble veldig forvirret da det etter noen sider viser seg å være Canada, ikke Utah, som er settingen her. Det skal formodentlig være Great Slave Lake. Dessuten synes jeg fortsatt oversetteren bruker litt for mange anakronistiske termer. Også i denne historien er det snakk om «urbefolkning». Her bør man heller bruke «innfødte». Og på et sted omtales deltagerne i den britiske ekspedisjonen som «nerder». I engelsk går bruken av dette ordet tilbake til 1950-tallet, altså 70 år etter handlingen her, og de første forekomstene i norsk kom etter ytterligere noen tiår.

Men vi skal være overbærende med den norske redaksjonens tilkortkommenheter i denne omgang og heller glede oss over det høyst tilfredstillende underholdningsproduktet Boselli og Bruzzo har produsert. Det blir interessant å lese fortsettelsen. 

Den faste Würmstuggu-leser vil ha fått med seg at jeg leser endel Morgan Kane. Men western er jo så mye mer enn Kjell Hallbings machofantasier, og man må jo ha litt variasjon, så her om dagen kom jeg over en bok av en gammel kjenning, Matt Chisholm, eller Peter Watts som denne engelskmannen egentlig heter. Selv om jeg har lest noen bøker av forfatteren i ungdommen, er helten i akkurat denne boken et nytt bekjentskap for meg, det dreier seg nemlig om McAllister. 

McAllister on the Comanche Crossing skiller seg en god del fra Morgan Kanes litterære univers. Dette er nemlig en skikkelig cowboy-bok, som handler om primærnæringen i det ville vesten, ikke forbrytelse og straff. Helten og de aller fleste bifigurene er cowboyer, altså karer som passer på kveg. Her er oppdraget å lede en diger kvegflokk fra Texas og til Colorado. Høres kanskje ikke så spennende ut? Nå har det imidlertid seg slik at ruten går gjennom comanchenes områder, så det er jo en viss risiko for å bli angrepet av indianere på krigsstien. 

Og der har du plotet. Intrigen i denne romanen er svært enkel, men det er er jo ikke nødvendigvis noe negativt. Men akkurat her synes jeg det er for lite som skjer, og det tar for lang tid før det blir noe spenning. Første halvdel av boken går med på å forklare hvordan cowboyer jobber og hvilke utfordringer jobben innebærer samt hvordan gruppedynamikken i det riktignok farverike persongalleriet er. Men for all del, kampscenene mot slutten er godt og brutalt skildret, og det hele virker ganske realistisk. Det er en god del humor av den barske sorten her, noe som forsåvidt er forfriskende for westernlesere som primært leser Morgan Kane. De bøkene er jo som kjent ikke spesielt morsomme. Personlig synes jeg kanskje det blir litt mye slåssing protagonistene imellom, men det er jo en smakssak. 

Chisholm gjør et interessant litterært grep ved at han lar lar partneren til den nominelle helten, McAllister, være forteller. Og interessant nok er fortellerens navn identisk med forfatterens psevdonym. Vi får høre mye om hvor dyktig, modig og tøff McAllister er, men jeg synes ikke han riktig innfrir forventningene i akkurat denne boken. Faktisk blir han ikke mer enn en bifigur, selvom han er ganske badass på slutten. Men den røffe, sarkastiske tonen de to imellom gir dem karakter. Hvordan dette gjøres i de andre McAllister-bokene, aner jeg ikke, for dette er som sagt den eneste jeg har lest. Hvor denne boken står i McAllister-serien er det heller ikke lett å bli klok på. Dette skal visstnok være «McAllister nr. 1», men originalutgaven av denne kom ut i 1981, og etter hva jeg kan se, kom den første McAllister-boken ut i 1963. Jeg antar at det er en slags en slags «prequel»?

Det er mulig jeg kommer til å sjekke ut McAllister igjen, men det blir neppe med det første.