Gå til hovedinnhold

Elon Musk, Twitter og ytringsfrihetsfundamentalismens farer


Her i Würmstuggu er vi selvfølgelig meget skeptiske til at den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk er i ferd med å kjøpe opp mikrobloggtjenesten Twitter. Det er først og fremst hans ytringsfrihetsfundamentalisme som bekymrer oss, men denne kan selvfølgelig ikke isoleres fra hans rolle som representant for rovdyrkapitalisme og reaksjon. Nødvendigheten av å kontrollere informasjonsstrømmen på internett har blitt mer og mer åpenbar de siste årene, særlig etter at Donald Trump ble president og britene valgte å melde landet sitt ut av Den europeiske union. 


De ulike marginaliserte gruppene i samfunnet - melaninrike, transseksuelle, handicappede, innvandrere og så videre - som har gitt uttrykk for sitt ubehag i møte med det offentlige ordskiftet, fortjener å bli tatt på alvor av de store leverandørene av digital utveksling av idéer, og etter vår mening vil en grenseløs ytringsfrihet av den typen Musk har gjort seg til talsmann for, forårsake at disse dessverre vil konfronteres med meninger de ikke er komfortable med når de logger seg på sosiale medier. Kan man i det hele tatt betros eierskap til en slik digital plattform som Twitter når man sier seg uvillig til å røkte informasjonsstrømmen med sensur av ytringer mange er uenige i og utestengelse av provoserende stemmer? 


De siste par ukene har vi også her i det fredelige Skandinavia sett tallrike eksempler på misbruk av «ytringsfriheten», eller snarere høyreekstrem hatretorikk. Vi har nemlig bevitnet hvordan krenking av bøker som holdes hellige av svake, marginaliserte grupper, har ført til betydelige ødeleggelser av offentlig og privat eiendom samt skade på ordensmaktens personell. Hadde man vært fremsynt og nektet disse krenkelsene, ville det vært unødvendig for antirasistene å ytre seg på denne måten. For hvis brenning av en hellig bok er å regne som en ytring, må jo også steinkasting på bokbrennernes beskyttere være en like legitim ytring.


Generelt mener vi det er uheldig med privat eierskap av medier og særlig sosiale medier. Kapitalister er notorisk upålitelige og dessuten primært opptatt av profittmaksimering (selv om det selvfølgelig også finnes kommersielle medieaktører som har vist engasjement for progressive og inkluderende verdier, f.eks. Disney, Zuckerberg og Bezos). Derfor sett bør slike selskaper ideelt sett eies av det offentlige eller overnasjonale organisasjoner, som med forankring i universelle, demokratiske verdier og sunn moral kan forvalte folkefellesskapets interesser på tvers av nasjonale, etniske og seksuelle grenser.


På den ene siden er vi bekymret for fremtiden hvis Musk «slipper fuglen fri» og realiserer sitt digitale ytringsfrihetsprosjekt, men samtidig øyner vi et håp i det faktum at flere progressive og menneskevennlige stemmer på Twitter nå har slettet sine kontoer i protest mot at folk de er uenige med for fortsette å spre hat, desinformasjon og konspirasjoner på denne plattformen. Selv velger vi å avvente situasjonen, men den dagen den oransje mannen kommer tilbake, sletter vi våre Twitter-kontoer også.



Foto: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H