Gå til hovedinnhold

Elon Musk, Twitter og ytringsfrihetsfundamentalismens farer


Her i Würmstuggu er vi selvfølgelig meget skeptiske til at den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk har kjøpt opp mikrobloggtjenesten Twitter. Det er først og fremst hans ytringsfrihetsfundamentalisme som bekymrer oss, men denne kan selvfølgelig ikke isoleres fra hans rolle som representant for rovdyrkapitalisme og reaksjon. Nødvendigheten av å kontrollere informasjonsstrømmen på internett har blitt mer og mer åpenbar de siste årene, særlig etter at Donald Trump ble president og britene valgte å melde landet sitt ut av Den europeiske union. 


De ulike marginaliserte gruppene i samfunnet - melaninrike, transseksuelle, handicappede, innvandrere og så videre - som har gitt uttrykk for sitt ubehag i møte med det offentlige ordskiftet, fortjener å bli tatt på alvor av de store leverandørene av digital utveksling av idéer, og etter vår mening vil en grenseløs ytringsfrihet av den typen Musk har gjort seg til talsmann for, forårsake at disse dessverre vil konfronteres med meninger de ikke er komfortable med når de logger seg på sosiale medier. Kan man i det hele tatt betros eierskap til en slik digital plattform som Twitter når man sier seg uvillig til å røkte informasjonsstrømmen med sensur av ytringer mange er uenige i og utestengelse av provoserende stemmer? 


De siste par ukene har vi også her i det fredelige Skandinavia sett tallrike eksempler på misbruk av «ytringsfriheten», eller snarere høyreekstrem hatretorikk. Vi har nemlig bevitnet hvordan krenking av bøker som holdes hellige av svake, marginaliserte grupper, har ført til betydelige ødeleggelser av offentlig og privat eiendom samt skade på ordensmaktens personell. Hadde man vært fremsynt og nektet disse krenkelsene, ville det vært unødvendig for antirasistene å ytre seg på denne måten. For hvis brenning av en hellig bok er å regne som en ytring, må jo også steinkasting på bokbrennernes beskyttere være en like legitim ytring.


Generelt mener vi det er uheldig med privat eierskap av medier og særlig sosiale medier. Kapitalister er notorisk upålitelige og dessuten primært opptatt av profittmaksimering (selv om det selvfølgelig også finnes kommersielle medieaktører som har vist engasjement for progressive og inkluderende verdier, f.eks. Disney, Zuckerberg og Bezos). Derfor sett bør slike selskaper ideelt sett eies av det offentlige eller overnasjonale organisasjoner, som med forankring i universelle, demokratiske verdier og sunn moral kan forvalte folkefellesskapets interesser på tvers av nasjonale, etniske og seksuelle grenser.


På den ene siden er vi bekymret for fremtiden hvis Musk «slipper fuglen fri» og realiserer sitt digitale ytringsfrihetsprosjekt, men samtidig øyner vi et håp i det faktum at flere progressive og menneskevennlige stemmer på Twitter nå har slettet sine kontoer i protest mot at folk de er uenige med for fortsette å spre hat, desinformasjon og konspirasjoner på denne plattformen. Selv velger vi å avvente vi situasjonen, men den dagen den oransje mannen kommer tilbake, sletter vi våre Twitter-kontoer også.



Foto: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika