Gå til hovedinnhold

Elon Musk, Twitter og ytringsfrihetsfundamentalismens farer


Her i Würmstuggu er vi selvfølgelig meget skeptiske til at den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musk er i ferd med å kjøpe opp mikrobloggtjenesten Twitter. Det er først og fremst hans ytringsfrihetsfundamentalisme som bekymrer oss, men denne kan selvfølgelig ikke isoleres fra hans rolle som representant for rovdyrkapitalisme og reaksjon. Nødvendigheten av å kontrollere informasjonsstrømmen på internett har blitt mer og mer åpenbar de siste årene, særlig etter at Donald Trump ble president og britene valgte å melde landet sitt ut av Den europeiske union. 


De ulike marginaliserte gruppene i samfunnet - melaninrike, transseksuelle, handicappede, innvandrere og så videre - som har gitt uttrykk for sitt ubehag i møte med det offentlige ordskiftet, fortjener å bli tatt på alvor av de store leverandørene av digital utveksling av idéer, og etter vår mening vil en grenseløs ytringsfrihet av den typen Musk har gjort seg til talsmann for, forårsake at disse dessverre vil konfronteres med meninger de ikke er komfortable med når de logger seg på sosiale medier. Kan man i det hele tatt betros eierskap til en slik digital plattform som Twitter når man sier seg uvillig til å røkte informasjonsstrømmen med sensur av ytringer mange er uenige i og utestengelse av provoserende stemmer? 


De siste par ukene har vi også her i det fredelige Skandinavia sett tallrike eksempler på misbruk av «ytringsfriheten», eller snarere høyreekstrem hatretorikk. Vi har nemlig bevitnet hvordan krenking av bøker som holdes hellige av svake, marginaliserte grupper, har ført til betydelige ødeleggelser av offentlig og privat eiendom samt skade på ordensmaktens personell. Hadde man vært fremsynt og nektet disse krenkelsene, ville det vært unødvendig for antirasistene å ytre seg på denne måten. For hvis brenning av en hellig bok er å regne som en ytring, må jo også steinkasting på bokbrennernes beskyttere være en like legitim ytring.


Generelt mener vi det er uheldig med privat eierskap av medier og særlig sosiale medier. Kapitalister er notorisk upålitelige og dessuten primært opptatt av profittmaksimering (selv om det selvfølgelig også finnes kommersielle medieaktører som har vist engasjement for progressive og inkluderende verdier, f.eks. Disney, Zuckerberg og Bezos). Derfor sett bør slike selskaper ideelt sett eies av det offentlige eller overnasjonale organisasjoner, som med forankring i universelle, demokratiske verdier og sunn moral kan forvalte folkefellesskapets interesser på tvers av nasjonale, etniske og seksuelle grenser.


På den ene siden er vi bekymret for fremtiden hvis Musk «slipper fuglen fri» og realiserer sitt digitale ytringsfrihetsprosjekt, men samtidig øyner vi et håp i det faktum at flere progressive og menneskevennlige stemmer på Twitter nå har slettet sine kontoer i protest mot at folk de er uenige med for fortsette å spre hat, desinformasjon og konspirasjoner på denne plattformen. Selv velger vi å avvente situasjonen, men den dagen den oransje mannen kommer tilbake, sletter vi våre Twitter-kontoer også.



Foto: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib