Gå til hovedinnhold

Skolen og NRKs mandat som samfunnsopplyser



Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Espen Lindborg.


I forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina ser vi en voldsom mediedekning. Mediedekningen tar først og fremst for seg krigshandlingene og den aktuelle politiske situasjonen, med gode reportasjer fra både Ukraina, Russland, USA og EU. NRK har erfarne og flinke korrespondenter i alle ledd – med Gro Holm og Jan Espen Kruse i spissen. Mellom slagene ser NRK det fornuftig og rimelig å opptre som historieforteller ved siden av rollen som allmenkringkaster. I mange tilfeller kan dette være en posisjon som helt naturlig passer inn i rollen som nettopp allmennkringkaster. I andre tilfeller kan man stille spørsmål om ikke NRK tar over for de siste ti-årenes nedprioritering av historiefaget.


Ett tema som går igjen i både NRK og andre medier, er spørsmålet om hvorfor NATO ikke griper inn i Ukraina. I en gruppe for samfunnsfagslærere på Facebook gav jeg uttrykk for at dette er et spørsmål som «sier mye om hvor dårlig samfunnsfags/historieundervisningen er blitt i den norske skolen» (underforstått at færre timer har fratatt oss muligheten for å drive adekvat undervisning). Spørsmålet bygger tross alt på usikkerhet rundt en gjensidig atomvåpenavskrekking mellom Russland og Vesten som går tilbake til 1950-tallet. Undervisning om den geopoliske situasjonen i den transatlantiske regionen bør derfor være godt innarbeidet i skolen, og er noe alle læreverk siden nevnte tiår har lagt nokså stor vekt på.


Reaksjonen på mitt utfall i denne gruppen gjorde meg imidlertid usikker på om dette er tilfellet, og om det kanskje ikke er så opplagt at den allmenne oppfatningen er at NATO ikke vil gå inn i Ukraina. I min verden – som jeg trodde var en «konsensusverden» blant samfunnsfagslærere - ser jeg det som usannsynlig at NATO vil engasjere seg militært en i en konflikt mellom to suverene stater hvis den ene parten har verdens største arsenal av atomvåpen. Dette viste seg imidlertid å være noe naivt fra min side. Responsen på mitt innlegg gav seg uttrykk både i feilinformasjon og det som kan betegnes som konspirasjonsteorier samt personangrep.


Blant reaksjonene var det først og fremst argumentet om at «det vil jo ikke være første gang NATO går inn i en konflikt» og «det er sannsynlig at Russland kan angripe Norge pga. våre energiressurser», foruten personangrep som at «jeg synker lavt» og «ikke har tenkt nok over mitt standpunkt» som overrasket meg mest. For det første så er det ikke mulig å sammenligne NATOs engasjement i borgerkriger i områder uten myndighet eller mulighet til å bruke atomvåpen med et engasjement i Ukraina – mot verdens største atommakt. Jeg har problemer med å se at disse scenariene i det hele tatt er sammenlignbare. Like lite sannsynlig som at NATO vil engasjere seg i Ukraina er det at Russland vil angripe NATO – medlemmer; og av samme grunn: atomvåpen – våpnene som muligens har avverget flere konflikter enn de har skapt.


Med atomvåpnene i mente er det overraskende og på grensen til sjokkerende at samfunnsfagslærere ikke evner å forstå noe så grunnleggende som forskjellen mellom en konflikt med en atommakt og involvering i borgerkriger på Balkan eller i Libya.


Kanskje jeg tok feil, og at NRK må fungere som samfunnsopplyser, ikke bare av allmuen, men også dens lærere.


LEKTOR ESPEN LINDBORG

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...