Gå til hovedinnhold

Skolen og NRKs mandat som samfunnsopplyser



Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Espen Lindborg.


I forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina ser vi en voldsom mediedekning. Mediedekningen tar først og fremst for seg krigshandlingene og den aktuelle politiske situasjonen, med gode reportasjer fra både Ukraina, Russland, USA og EU. NRK har erfarne og flinke korrespondenter i alle ledd – med Gro Holm og Jan Espen Kruse i spissen. Mellom slagene ser NRK det fornuftig og rimelig å opptre som historieforteller ved siden av rollen som allmenkringkaster. I mange tilfeller kan dette være en posisjon som helt naturlig passer inn i rollen som nettopp allmennkringkaster. I andre tilfeller kan man stille spørsmål om ikke NRK tar over for de siste ti-årenes nedprioritering av historiefaget.


Ett tema som går igjen i både NRK og andre medier, er spørsmålet om hvorfor NATO ikke griper inn i Ukraina. I en gruppe for samfunnsfagslærere på Facebook gav jeg uttrykk for at dette er et spørsmål som «sier mye om hvor dårlig samfunnsfags/historieundervisningen er blitt i den norske skolen» (underforstått at færre timer har fratatt oss muligheten for å drive adekvat undervisning). Spørsmålet bygger tross alt på usikkerhet rundt en gjensidig atomvåpenavskrekking mellom Russland og Vesten som går tilbake til 1950-tallet. Undervisning om den geopoliske situasjonen i den transatlantiske regionen bør derfor være godt innarbeidet i skolen, og er noe alle læreverk siden nevnte tiår har lagt nokså stor vekt på.


Reaksjonen på mitt utfall i denne gruppen gjorde meg imidlertid usikker på om dette er tilfellet, og om det kanskje ikke er så opplagt at den allmenne oppfatningen er at NATO ikke vil gå inn i Ukraina. I min verden – som jeg trodde var en «konsensusverden» blant samfunnsfagslærere - ser jeg det som usannsynlig at NATO vil engasjere seg militært en i en konflikt mellom to suverene stater hvis den ene parten har verdens største arsenal av atomvåpen. Dette viste seg imidlertid å være noe naivt fra min side. Responsen på mitt innlegg gav seg uttrykk både i feilinformasjon og det som kan betegnes som konspirasjonsteorier samt personangrep.


Blant reaksjonene var det først og fremst argumentet om at «det vil jo ikke være første gang NATO går inn i en konflikt» og «det er sannsynlig at Russland kan angripe Norge pga. våre energiressurser», foruten personangrep som at «jeg synker lavt» og «ikke har tenkt nok over mitt standpunkt» som overrasket meg mest. For det første så er det ikke mulig å sammenligne NATOs engasjement i borgerkriger i områder uten myndighet eller mulighet til å bruke atomvåpen med et engasjement i Ukraina – mot verdens største atommakt. Jeg har problemer med å se at disse scenariene i det hele tatt er sammenlignbare. Like lite sannsynlig som at NATO vil engasjere seg i Ukraina er det at Russland vil angripe NATO – medlemmer; og av samme grunn: atomvåpen – våpnene som muligens har avverget flere konflikter enn de har skapt.


Med atomvåpnene i mente er det overraskende og på grensen til sjokkerende at samfunnsfagslærere ikke evner å forstå noe så grunnleggende som forskjellen mellom en konflikt med en atommakt og involvering i borgerkriger på Balkan eller i Libya.


Kanskje jeg tok feil, og at NRK må fungere som samfunnsopplyser, ikke bare av allmuen, men også dens lærere.


LEKTOR ESPEN LINDBORG

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n