Skolen og NRKs mandat som samfunnsopplyser

Dette innlegget er skrevet av gjesteblogger Espen Lindborg.

I forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina ser vi en voldsom mediedekning. Mediedekningen tar først og fremst for seg krigshandlingene og den aktuelle politiske situasjonen, med gode reportasjer fra både Ukraina, Russland, USA og EU. NRK har erfarne og flinke korrespondenter i alle ledd – med Gro Holm og Jan Espen Kruse i spissen. Mellom slagene ser NRK det fornuftig og rimelig å opptre som historieforteller ved siden av rollen som allmenkringkaster. I mange tilfeller kan dette være en posisjon som helt naturlig passer inn i rollen som nettopp allmennkringkaster. I andre tilfeller kan man stille spørsmål om ikke NRK tar over for de siste ti-årenes nedprioritering av historiefaget.

Ett tema som går igjen i både NRK og andre medier, er spørsmålet om hvorfor NATO ikke griper inn i Ukraina. I en gruppe for samfunnsfagslærere på Facebook gav jeg uttrykk for at dette er et spørsmål som «sier mye om hvor dårlig samfunnsfags/historieundervisningen er blitt i den norske skolen» (underforstått at færre timer har fratatt oss muligheten for å drive adekvat undervisning). Spørsmålet bygger tross alt på usikkerhet rundt en gjensidig atomvåpenavskrekking mellom Russland og Vesten som går tilbake til 1950-tallet. Undervisning om den geopoliske situasjonen i den transatlantiske regionen bør derfor være godt innarbeidet i skolen, og er noe alle læreverk siden nevnte tiår har lagt nokså stor vekt på.

Reaksjonen på mitt utfall i denne gruppen gjorde meg imidlertid usikker på om dette er tilfellet, og om det kanskje ikke er så opplagt at den allmenne oppfatningen er at NATO ikke vil gå inn i Ukraina. I min verden – som jeg trodde var en «konsensusverden» blant samfunnsfagslærere - ser jeg det som usannsynlig at NATO vil engasjere seg militært en i en konflikt mellom to suverene stater hvis den ene parten har verdens største arsenal av atomvåpen. Dette viste seg imidlertid å være noe naivt fra min side. Responsen på mitt innlegg gav seg uttrykk både i feilinformasjon og det som kan betegnes som konspirasjonsteorier samt personangrep.

Blant reaksjonene var det først og fremst argumentet om at «det vil jo ikke være første gang NATO går inn i en konflikt» og «det er sannsynlig at Russland kan angripe Norge pga. våre energiressurser», foruten personangrep som at «jeg synker lavt» og «ikke har tenkt nok over mitt standpunkt» som overrasket meg mest. For det første så er det ikke mulig å sammenligne NATOs engasjement i borgerkriger i områder uten myndighet eller mulighet til å bruke atomvåpen med et engasjement i Ukraina – mot verdens største atommakt. Jeg har problemer med å se at disse scenariene i det hele tatt er sammenlignbare. Like lite sannsynlig som at NATO vil engasjere seg i Ukraina er det at Russland vil angripe NATO – medlemmer; og av samme grunn: atomvåpen – våpnene som muligens har avverget flere konflikter enn de har skapt.

Med atomvåpnene i mente er det overraskende og på grensen til sjokkerende at samfunnsfagslærere ikke evner å forstå noe så grunnleggende som forskjellen mellom en konflikt med en atommakt og involvering i borgerkriger på Balkan eller i Libya.

Kanskje jeg tok feil, og at NRK må fungere som samfunnsopplyser, ikke bare av allmuen, men også dens lærere.

LEKTOR ESPEN LINDBORG