Sterk sesongstart

 

Tex Willer nr. 689

«Bak masken» 

av Pasquale Ruju, Antonello Rizzo og Michele Benevento

Egmont, 2022

Vi er kommet til årets andre utgave av Tex Willer, det 689. nummeret siden starten i 1971. Bak Claudio Villas dramatiske og på alle måter fremragende omslagsillustrasjon finner vi historien «Bak masken», den andre og avsluttende delen av historien som ble innledet i forrige nummer. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. 

For å ta det viktigste først: Joda, manusforfatterne Pasquale Ruju og Antonello Rizzo og tegneren Michele Benevento klarer å fullføre historien på høyst tilfredsstillende vis. Når jeg tenker meg om, er det lenge siden jeg har lest en Tex-historie med så stor underholdningsverdi og så gode tegninger som dette to delers eposet. Dette må absolutt kunne kalles en sterk sesongstart.

Ingrediensene vi ble introdusert for i forrige episode har nå kokt en stund og kommer her til sin rett. Noen nye ingredienser blir tilsatt i denne episoden, blant annet et vogntog med nybyggere på vei til California, men i det store og hele er dette en kulminasjon av opplegget som ble satt i gang i forrige episode. Siats og hans bande, major Conroy og Tom Colter har alle noen overraskelser på lur til Tex og Kit, som på sin side deler ut kuler og knyttneslag til høyre og venstre og bruker sine deduktive evner etter velkjent mønster. 

Bakteppet for fortellingen og kjernen i konflikten er det antagonistiske forholdet mellom amerikansk ekspansjonisme og indianernes territorielle rettigheter på 1800-tallet, en langvarig konfliktlinje som mot slutten av århundret ble løst med midler som med moderne terminologi kan betegnes som etnisk rensning og folkemord. Det er selvfølgelig ikke første gang Tex lusker rundt i dette terrenget, men jeg synes manusforfatterne behandler konflikten mellom indianerne og den amerikanske statsmakten på en mer nyansert måte her enn vi vanligvis ser i Tex Willer. Historien er både fräsch og oppfinnsom, med snikende uhygge, intense, velkoreograferte actionsekvenser og et stramt plot som engasjerer. Dette er en ganske alvorstung historie med færre muntre replikkvekslinger  mellom Tex og Kit en vi er vant med, men til gjengjeld får hver av de to heltene muligheten til å skinne på egenhånd i historiens andre halvdel.

Og Beneventis tegninger er akkurat like utmerkede som i forrige nummer, hvilket vi si adskillige hakk over gjennomsnittskvaliteten i Tex det siste året. Jeg håper ikke vi må vente to år til før han dukker opp i Tex Willer igjen.