Gå til hovedinnhold

Sterk sesongstart

 

Tex Willer nr. 689

«Bak masken» 

av Pasquale Ruju, Antonello Rizzo og Michele Benevento

Egmont, 2022


Vi er kommet til årets andre utgave av Tex Willer, det 689. nummeret siden starten i 1971. Bak Claudio Villas dramatiske og på alle måter fremragende omslagsillustrasjon finner vi historien «Bak masken», den andre og avsluttende delen av historien som ble innledet i forrige nummer. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. 


For å ta det viktigste først: Joda, manusforfatterne Pasquale Ruju og Antonello Rizzo og tegneren Michele Benevento klarer å fullføre historien på høyst tilfredsstillende vis. Når jeg tenker meg om, er det lenge siden jeg har lest en Tex-historie med så stor underholdningsverdi og så gode tegninger som dette to delers eposet. Dette må absolutt kunne kalles en sterk sesongstart.


Ingrediensene vi ble introdusert for i forrige episode har nå kokt en stund og kommer her til sin rett. Noen nye ingredienser blir tilsatt i denne episoden, blant annet et vogntog med nybyggere på vei til California, men i det store og hele er dette en kulminasjon av opplegget som ble satt i gang i forrige episode. Siats og hans bande, major Conroy og Tom Colter har alle noen overraskelser på lur til Tex og Kit, som på sin side deler ut kuler og knyttneslag til høyre og venstre og bruker sine deduktive evner etter velkjent mønster. 


Bakteppet for fortellingen og kjernen i konflikten er det antagonistiske forholdet mellom amerikansk ekspansjonisme og indianernes territorielle rettigheter på 1800-tallet, en langvarig konfliktlinje som mot slutten av århundret ble løst med midler som med moderne terminologi kan betegnes som etnisk rensning og folkemord. Det er selvfølgelig ikke første gang Tex lusker rundt i dette terrenget, men jeg synes manusforfatterne behandler konflikten mellom indianerne og den amerikanske statsmakten på en mer nyansert måte her enn vi vanligvis ser i Tex Willer. Historien er både fräsch og oppfinnsom, med snikende uhygge, intense, velkoreograferte actionsekvenser og et stramt plot som engasjerer. Dette er en ganske alvorstung historie med færre muntre replikkvekslinger  mellom Tex og Kit en vi er vant med, men til gjengjeld får hver av de to heltene muligheten til å skinne på egenhånd i historiens andre halvdel.


Og Beneventis tegninger er akkurat like utmerkede som i forrige nummer, hvilket vi si adskillige hakk over gjennomsnittskvaliteten i Tex det siste året. Jeg håper ikke vi må vente to år til før han dukker opp i Tex Willer igjen.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib