Gå til hovedinnhold

Systemisk rasisme i Würmstuggu?

 


Vi har mottatt et brev fra en familie fra Tvedestrand som stiller noen viktige spørsmål som helt sikkert opptar mange. Derfor har vi valgt å publisere brevet her og sågar tatt oss bryet med å svare på det.


Kjære Würmstuggu


Vi er en melaninrik familie fra Tvedestrand som fra tid til annen leser denne «bloggen», av og til med glede, og av og til med frustrasjon. Vi har lagt merke til at dere kun unntaksvis skriver om melaninrike mennesker og saker som opptar oss som er melaninrike, som for eksempel bøker, musikkalbum, strikkeoppskrifter og matoppskrifter som passer for oss melaninrike. Familiens 19 år gamle  datter sier at dette sannsynligvis skyldes noe som kalles «systemisk rasisme». Medfører dette riktighet? 



Med vennlig hilsen

«Melaninrik familie»

Tvedestrand



Würmstuggu svarer:

Takk for brev. Dere skal ikke se bort ifra at det skyldes såkalt systemisk rasisme. Vi tar selvkritikk og skal prøve å bli mer rasebevisste.

Kommentarer

  1. Jeg tror ikke de adresserte begrepet direkte (noe de burde gjort), men det virker som det er et underliggende poeng, ja.

    ‘Systemisk rasisme’ (evt. ‘strukturell rasisme’) er i utgangspunktet et meget dårlig begrep. Fordi det egentlig refererer til mer eller mindre ubevisste fordommer som er utbredt blant alle folk, men brukes til inntekt for en idé om institusjonalisert og organisert rasisme utført av statsmakten og embedsverket.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib