Gå til hovedinnhold

Skrekk og gru i pakkisen

 

Tex Willer nr. 693

«Skipsklokken» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo

Egmont, 2022


Det tok noen dager å få tak i Tex Willer nr. 693. En stund fryktet jeg at de utsalgsstedene jeg vanligvis kjøper mine Tex hos, hadde sluttet å selge bladet, men her for et par dager siden kom min fru triumferende hjem med det siste nummeret av hele Norges favorittwesterntegneserie. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


Boselli og Bruzzos villmarksdrama i arktisk Canada fortsetter med uforminsket kraft. I denne episoden beveger vårt ensemble seg enda lenger nord, og polarklimaet får en stadig viktigere rolle i dette eventyret. Her når de nemlig den arktiske havisen, og den skjuler litt av hvert! Hintet på slutten av forrige episode får full uttelling her. Det er nemlig ikke bare klima og dyreliv som utgjør en trussel i isødet. Jeg skal ikke røpe så mye, men denne episoden har et klart horrorpreg, kanskje ikke så rart i og med at det er skipet «Terror» som manifesterer seg for Tex på det riktignok litt misvisende omslaget. 


Bifigurene begynner etterhvert å få en god del kjøtt på bena, blant annet Tornuak, som viser seg å være en slags Punisher, og vi får vite mer om den dystre skjebnen til John Franklins ekspedisjon. Tegningene til Bruzzo holder fortsatt høy standard, selv om jeg synes tusjingen virker litt mindre tight og nyansert enn i de foregående episodene. Jeg vet ikke, kanskje det bare er trykken. Uansett kommuniserer han kulde, vind og tåke på en utmerket måte i et eventyr som fortsatt yter det relativt store persongalleriet stor rettferdighet. Ellers er det nok av velkoreograferte actionscener med både kuler og knyttnever og i denne episoden.


Nå gjenstår det en episode av det som ser ut til å bli en av de beste Tex-historiene på lenge. Og det er ikke verst, for jeg synes vanligvis historier som går over mer enn tre episoder blir i lengste laget. Jeg gleder meg til å lese hvordan det hele ender i nr. 694.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H