Skrekk og gru i pakkisen

Tex Willer nr. 693

«Skipsklokken» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo

Egmont, 2022

Det tok noen dager å få tak i Tex Willer nr. 693. En stund fryktet jeg at de utsalgsstedene jeg vanligvis kjøper mine Tex hos, hadde sluttet å selge bladet, men her for et par dager siden kom min fru triumferende hjem med det siste nummeret av hele Norges favorittwesterntegneserie. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.

Boselli og Bruzzos villmarksdrama i arktisk Canada fortsetter med uforminsket kraft. I denne episoden beveger vårt ensemble seg enda lenger nord, og polarklimaet får en stadig viktigere rolle i dette eventyret. Her når de nemlig den arktiske havisen, og den skjuler litt av hvert! Hintet på slutten av forrige episode får full uttelling her. Det er nemlig ikke bare klima og dyreliv som utgjør en trussel i isødet. Jeg skal ikke røpe så mye, men denne episoden har et klart horrorpreg, kanskje ikke så rart i og med at det er skipet «Terror» som manifesterer seg for Tex på det riktignok litt misvisende omslaget.

Bifigurene begynner etterhvert å få en god del kjøtt på bena, blant annet Tornuak, som viser seg å være en slags Punisher, og vi får vite mer om den dystre skjebnen til John Franklins ekspedisjon. Tegningene til Bruzzo holder fortsatt høy standard, selv om jeg synes tusjingen virker litt mindre tight og nyansert enn i de foregående episodene. Jeg vet ikke, kanskje det bare er trykken. Uansett kommuniserer han kulde, vind og tåke på en utmerket måte i et eventyr som fortsatt yter det relativt store persongalleriet stor rettferdighet. Ellers er det nok av velkoreograferte actionscener med både kuler og knyttnever og i denne episoden.

Nå gjenstår det en episode av det som ser ut til å bli en av de beste Tex-historiene på lenge. Og det er ikke verst, for jeg synes vanligvis historier som går over mer enn tre episoder blir i lengste laget. Jeg gleder meg til å lese hvordan det hele ender i nr. 694.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen