Gå til hovedinnhold

Skrekk og gru i pakkisen

 

Tex Willer nr. 693

«Skipsklokken» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo

Egmont, 2022


Det tok noen dager å få tak i Tex Willer nr. 693. En stund fryktet jeg at de utsalgsstedene jeg vanligvis kjøper mine Tex hos, hadde sluttet å selge bladet, men her for et par dager siden kom min fru triumferende hjem med det siste nummeret av hele Norges favorittwesterntegneserie. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


Boselli og Bruzzos villmarksdrama i arktisk Canada fortsetter med uforminsket kraft. I denne episoden beveger vårt ensemble seg enda lenger nord, og polarklimaet får en stadig viktigere rolle i dette eventyret. Her når de nemlig den arktiske havisen, og den skjuler litt av hvert! Hintet på slutten av forrige episode får full uttelling her. Det er nemlig ikke bare klima og dyreliv som utgjør en trussel i isødet. Jeg skal ikke røpe så mye, men denne episoden har et klart horrorpreg, kanskje ikke så rart i og med at det er skipet «Terror» som manifesterer seg for Tex på det riktignok litt misvisende omslaget. 


Bifigurene begynner etterhvert å få en god del kjøtt på bena, blant annet Tornuak, som viser seg å være en slags Punisher, og vi får vite mer om den dystre skjebnen til John Franklins ekspedisjon. Tegningene til Bruzzo holder fortsatt høy standard, selv om jeg synes tusjingen virker litt mindre tight og nyansert enn i de foregående episodene. Jeg vet ikke, kanskje det bare er trykken. Uansett kommuniserer han kulde, vind og tåke på en utmerket måte i et eventyr som fortsatt yter det relativt store persongalleriet stor rettferdighet. Ellers er det nok av velkoreograferte actionscener med både kuler og knyttnever og i denne episoden.


Nå gjenstår det en episode av det som ser ut til å bli en av de beste Tex-historiene på lenge. Og det er ikke verst, for jeg synes vanligvis historier som går over mer enn tre episoder blir i lengste laget. Jeg gleder meg til å lese hvordan det hele ender i nr. 694.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan