Gå til hovedinnhold

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

 

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen.


Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre narr av en viss type intolerante politiske aktivister. At de spør, er forståelig, for det er visse likheter mellom enkelte spøkefulle innlegg vi har publisert den siste tiden, og det Bondevik skriver i kronikken sin.


Vi har tidligere avslørt at både «Aleksander Engevik, leder i Bjerke Venstre» og «Embla Imset, biologistudent» er produkter av Würmstuggu-redaksjonens ønske om lage satire utenfor selve bloggen. Vi har også gjort mindre fremstøt med figurene «Maiken Smith» og «Malena Chronholm Bøyesen», uten at de fikk så mye oppmerksomhet. 


Når det gjelder Simen Bondevik, velger vi å avstå fra å si så mye mer enn det vi har gjort her. Er han en ekte person eller er han et satireprosjekt? Kanskje vi vet noe, kanskje ikke. Uansett er både han og hans partifelle Jamal Sheik glimrende eksempler på en type vi synes vi har sett mer og mer av i mediene de siste årene. Ved første øyekast kan de virke lattervekkende i sin enfoldighet, men den ringeakt for liberale verdier de (eller de som står bak dem) gir uttrykk for i sine uttalelser, gjør dem til illevarslende figurer i et medielandskap som allerede blander reell og simulert virkelighet på en overbevisende måte og dermed gjør det vanskelig å skille mellom nyheter og satire.


Er Simen Bondevik en Würmstuggu-figur? Ingen kommentar. 



Bilde: Aftenposten


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da