Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

 Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere:

Kjære Würmstuggu

Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette?

Med venlig hilsen

«Pensioneret Skolemand»

Redaktør Dalberg svarer:

Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto «rasisme_i_norge» kritiserte TV Norges fjernsynsserie «Nissene over skog og hei» for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbos «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å avpublisere serien noen dager ibegynnelsen av desember. At absurde anklager fra en utpreget infantil Instagram-konto klarte å prege massemediene i flere dager, handler selvfølgelig om at alt stoffet om Black Lives Matter og opptøyene i USA den sommeren og høsten skapte et behov for norskprodusert BLM-stoff, noe som i sin tur vitner om det intellektuelle bunnivået klikkjournalistikken har skapt i det norske medielandskapet. 

Sheik fulgte opp dette stuntet med diverse innlegg der han, ved hjelp av løgner og redigerte videoer som «dokumenterte» rasisme» forsøkte å få folk sparket fra jobben. Av og til er det vanskelig å se hva forskjellen på antirasistisk aktivisme og drittsekkoppførsel er.

I sommer så vi en videreføring av dette da Jenny Huse, en ungpike med internettilgang og diverse profiler på sosiale medier, kom med rasismeanklager mot NRKs «Helt Ramm i Tokyo»-innslag og fikk oppmerksomhet fra de samme mediene som formidlet Sheiks «rasismekritikk». Og jada, statskanalen gikk til det skritt å avpublisere tre episoder som parodierte japanske game-show fordi de angivelig kunne oppfattes som rasistiske. 

Jeg har fulgt Sheiks «rasisme_i_norge»-konto med et halvt øye det siste året. Kontoen tar opp mye som selv med den bredest mulige definisjonen av rasisme vanskelig kan sies å ha noe som helst med rasisme i Norge å gjøre. Her snakker vi blant annet om domsavsigelser i Somalia, Israel/Palestina-konflikten, utkledningskostymer og Mortensrud-drapet tidligere i høst. 

Her forleden dag ble jeg gjort oppmerksom på en enda mer bisarr sak på denne Instagram-kontoen. Her hadde man funnet en skoleoppgave fra Randaberg videregående skole om den dansk-norske slavehandelen på 1700-tallet. De tre bildene som innlegget består av viser utdrag av en kildetekst fra 1792. «Er det virkelig nødvendig å bruke n-ordet 14 ganger i en skoleoppgave for vgs elever?» spør rasisme_i_norge. Her er bildene:

Hva skal man si? Kunnskap om historien fordrer språklige overleveringer fra fortiden. Og skal man tyde språklige overleveringer fra fortiden, må man kjenne språket. Dessverre ser både manglende språkferdigheter og mangel på kunnskap (eller kanskje snarere respekt for kunnskap) om historien ut til å være et betydelig problem for mange antirasistiske aktivister når de skal orientere seg i det som populært kalles virkeligheten. For det er vel bortimot ingen nordmenn med minimum fullført grunnskoleutdannelse som ser problemet med å lære om fortiden og det språket vi beskriver den med?

Det er lett å tenke at Jamal Sheik er en ondsinnet fanatiker, forblindet av woke amerikanske «kritiske raseteoretikere» og fordummet av stadig nye importerte språktabuer gjennom de siste par tiår. Fjerning av historiske minnesmerker og «kansellering» av for lengst avdøde forfattere, videnskapsmenn og politikere som ikke lever opp til nåtidens moralske idealer, har lenge vært yndede virkemidler for den autoritære venstresiden i kampen for Fremskrittet og Den gode moral. Men i virkeligheten er nok Sheik bare en enkel sjel uten altfor mye intellektuell bagasje som ikke skjønner så mye av det samfunnet han lever i. Noe annet er vanskelig å tenke seg når vi har å gjøre med en mann (eller hvem det nå er som styrer kontoen idag) som teller  forekomster av ordet «neger» i en tekst fra 1792 for å finne bevis på rasisme i Norge idag. Men dette med å isolere de minste meningsbærende språklige enhetene, ordene, fra setningene de inngår i, og videre den språklige, historiske og kulturelle konteksten de er en del av, for å finne eksempler på rasisme i dagens samfunn, ser ut til å være en vanlig praksis i den «antirasistiske» bevegelsen verden over (eller i det minste de mest velstående, velutdannede og minst rasistiske landene i Vesten). 

Case in pont: Blacklisted for mocking Hitler. Denne saken fra Spiked om svartelisting av akademikere som gjør bruk av den allment negative oppfatningen av Adolf Hitler som retorisk virkemiddel, oppsummerer på en poengtert og velformulert måte problemene med wokeismen.

Og når vi først er inne på wokeisme: Würmstuggus redaksjonssekretær Håkon Myhre er aktuell med en innsiktsfull og hardtslående debattartikkel på Minerva. Her slår han fast at «Etablissementet har ikke vist noen systematisk motstand mot wokeness». Og det har han sannelig rett i. Den pensionerede Skolemand gjør klokt å følge Würmstuggu hvis han undres hva Myhre og Det oplyste Borgerskabs Katekismus generelt mener om dette og hint.