Gå til hovedinnhold

Forbuden frukt



Vi har mottatt et leserbrev fra en samfunnsdebattant fra Oslo. I dette i innlegget viser han til denne saken fra Aftonbladet.


Kjære Würmstuggu

Ved et gymnas i Sollentuna i Sverige har det kommet kritikk mot skoleleiinga for å ha tillatt at en av korridorene har blitt pynta med visuelle representasjoner av bananer og aper. Kritikken er blitt framsatt av lærere og elever som mener at dekorasjonene kan oppfattes som rasistiske av nyankomne, melaninrike elever. Dette er et framskritt med tanke på at lærere og gymnasiaster tradisjonelt sett er prega av småborgerlige verdier og sånn sett har vært opprettholdere av den systemiske rasismen i vesten.


Vi ser at saka har vekt både latter (demonstrativ latter, vel å merke) og irritasjon fra kvite middelaldrende gubber på internettet. De sier de ikke ser koblinga mellom rasefremmede ungdommer og aper som spiser bananer, og de velter seg i ironi og stikk mot antirasistene. Dette er bare den samme gamle «fargeblindheta» som rammer alle på høyresida hver gang det avdekkes rasisme i samfunnet. Sjølsagt ser de koblinga, de vil bare ikke si det. For å kunne drive antirasistisk arbeid må en ikke bare være rasebevisst, en må også være ærlig om sine egne rasefordommer. Det mest rasistiske du kan gjøre er faktisk å benekte rasefordommene dine. En kvit som sier hen ikke forbinder melaninrike mennesker med apekatter, ljuger, og vil aldri være til hjelp i arbeidet mot rasismen. Vi kvite kan ikke bare sette strek over delaktigheta vår i kolonialisme og slavehandel. Rasismen har blitt en del av vår kulturs DNA.


Som sagt skjer det positive ting, men man oppnår ingen djuptgående forandringer ved å fjerne pynt fra en skolegang. Bananen har vært et symbol på koloniseringa av Afrika og slavehandelen i flere hundre år, og på film, bilder og malerier har aper og melaninrike mennesker stort sett vært utskiftbare størrelser. Skal vi få slutt på kolonialismen og rasismen, må vi frata rasistene (og med rasistene mener jeg alle kvite, jeg også) midla for å opprettholde og videreføre de kolonialistiske strukturene i kulturen vår. Og bananen og apen er noen av de sterkeste av disse midla. Derfor foreslår vi forbud mot import av bananer. Får en ikke kjøpt bananer, vil etterspørselen snart forsvinne og folk glemme hvordan de ser ut. Dette vil gi rasistene ett våpen mindre. Når det gjelder aper, så er det lite et importforbud kan utrette, men det bør være mulig å utvide § 185 og slutte å bruke bilder av dem i skolebøker og litteratur for barn.


Hva sier dere, Würmstuggu? Er det greit at offentlige institusjoner forhåner melaninrik ungdom med frukt?


Hilsen Stein Inge Weiden,

aktivist og samfunnsdebattant,

Vålerengen, Oslo



Würmstuggu-redaksjonen svarer:


Du belyser en rekke interessant sider ved denne saken. Vi bifaller ikke alt du sier, men vi synes importforbud mot denne frekkeste av frukter høres fornuftig ut. Bananen har jo en form som kan oppfattes som uanstendig, og det er heller tvilsomt om denne falliske frukten, som botanisk sett egentlig er et bær, hadde blitt noen suksess om den hadde blitt introdusert på det norske markedet idag, med tanke på moralske fremskritt som er gjort, særlig når når det gjelder forhold knyttet til kjønnsliv, siden de første lass med bananer kom til Norge. Dessuten er det for mye sex- og kroppspress i samfunnet vårt som det er. Bananer smaker jo heller ikke særlig godt.




Foto: Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H