Vi har mottatt et leserbrev fra en samfunnsdebattant fra Oslo. I dette i innlegget viser han til denne saken fra Aftonbladet.
Kjære Würmstuggu
Ved et gymnas i Sollentuna i Sverige har det kommet kritikk mot skoleleiinga for å ha tillatt at en av korridorene har blitt pynta med visuelle representasjoner av bananer og aper. Kritikken er blitt framsatt av lærere og elever som mener at dekorasjonene kan oppfattes som rasistiske av nyankomne, melaninrike elever. Dette er et framskritt med tanke på at lærere og gymnasiaster tradisjonelt sett er prega av småborgerlige verdier og sånn sett har vært opprettholdere av den systemiske rasismen i vesten.
Vi ser at saka har vekt både latter (demonstrativ latter, vel å merke) og irritasjon fra kvite middelaldrende gubber på internettet. De sier de ikke ser koblinga mellom rasefremmede ungdommer og aper som spiser bananer, og de velter seg i ironi og stikk mot antirasistene. Dette er bare den samme gamle «fargeblindheta» som rammer alle på høyresida hver gang det avdekkes rasisme i samfunnet. Sjølsagt ser de koblinga, de vil bare ikke si det. For å kunne drive antirasistisk arbeid må en ikke bare være rasebevisst, en må også være ærlig om sine egne rasefordommer. Det mest rasistiske du kan gjøre er faktisk å benekte rasefordommene dine. En kvit som sier hen ikke forbinder melaninrike mennesker med apekatter, ljuger, og vil aldri være til hjelp i arbeidet mot rasismen. Vi kvite kan ikke bare sette strek over delaktigheta vår i kolonialisme og slavehandel. Rasismen har blitt en del av vår kulturs DNA.
Som sagt skjer det positive ting, men man oppnår ingen djuptgående forandringer ved å fjerne pynt fra en skolegang. Bananen har vært et symbol på koloniseringa av Afrika og slavehandelen i flere hundre år, og på film, bilder og malerier har aper og melaninrike mennesker stort sett vært utskiftbare størrelser. Skal vi få slutt på kolonialismen og rasismen, må vi frata rasistene (og med rasistene mener jeg alle kvite, jeg også) midla for å opprettholde og videreføre de kolonialistiske strukturene i kulturen vår. Og bananen og apen er noen av de sterkeste av disse midla. Derfor foreslår vi forbud mot import av bananer. Får en ikke kjøpt bananer, vil etterspørselen snart forsvinne og folk glemme hvordan de ser ut. Dette vil gi rasistene ett våpen mindre. Når det gjelder aper, så er det lite et importforbud kan utrette, men det bør være mulig å utvide § 185 og slutte å bruke bilder av dem i skolebøker og litteratur for barn.
Hva sier dere, Würmstuggu? Er det greit at offentlige institusjoner forhåner melaninrik ungdom med frukt?
Hilsen Stein Inge Weiden,
aktivist og samfunnsdebattant,
Vålerengen, Oslo
Würmstuggu-redaksjonen svarer:
Du belyser en rekke interessant sider ved denne saken. Vi bifaller ikke alt du sier, men vi synes importforbud mot denne frekkeste av frukter høres fornuftig ut. Bananen har jo en form som kan oppfattes som uanstendig, og det er heller tvilsomt om denne falliske frukten, som botanisk sett egentlig er et bær, hadde blitt noen suksess om den hadde blitt introdusert på det norske markedet idag, med tanke på moralske fremskritt som er gjort, særlig når når det gjelder forhold knyttet til kjønnsliv, siden de første lass med bananer kom til Norge. Dessuten er det for mye sex- og kroppspress i samfunnet vårt som det er. Bananer smaker jo heller ikke særlig godt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar