Gå til hovedinnhold

Kuler, knyttnever og kroppsvæsker

 

Tex Willer nr. 686

«Manuela Montoya»

av Mauro Boselli, Carlo Monni og Mauro Laurenti


Det er få kvinner i Tex Willer-universet, og hvis man ser bort fra «skjørtejegeren» Kit Carsons angivelige kvinnekjærhet, som for det meste virker teoretisk og sjelden får utløp i mer enn en og annen kommentar, viser seriens heroiske menasjeri sjelden interesse for å inngå romantiske og erotiske forbindelser med det motsatte kjønn. 


I denne historien treffer imidlertid Kit Willer en gammel flamme, en ung og vakker arving som selvfølgelig er i vanskeligheter, og kjærligheten blusser opp i den grad at de to går så langt som til å utveksle kroppsvæsker (orale, vel å merke). Ellers handler dette om intriger i det meksikansk-amerikanske miljøet og banditter som jaktes på av Tex og Carson i det sørvestlige USA. Ikke spesielt originalt, kanskje, men drivende godt fortalt av ringreven Mauro Boselli, som her har fått hjelp til manusarbeidet av Carlo Monni.


Selv om tegner Mauro Laurenti får rikelig anledning til å avbilde skuddløsninger og neveslag, er det en overraskende lav body count i denne første episoden (av to, etter hva jeg kan se), men det kan jo absolutt tenkes å ta seg opp i neste episode. Uansett er det de romantiske scenene mellom Kit og Manuela Montoya som sitter friskest i minnet etter min gjennomlesning. Historien er fint bygget opp, og særlig den lange åpningssekvensen, som introduserer Frk. Montoya i en forrykende actionsekvens og deretter etablerer forholdet mellom de unge elskende, trekker leseren inn i historien på effektivt vis.


Jeg har for vane å snikkikke på Bonellis nettsider for å se hva vi har i vente i neste nummer. De sidene som ligger ute som preview fra denne historien, ga meg bange anelser. Tegningene så rett og slett ikke gode ut. Men når jeg nå har det fysiske heftet i hendene, og jeg kan bivåne tegningene i fullt format, må jeg innrømme at det dårlige førsteinntrykket i stor grad er gjort til skamme. Tusjingen er nemlig meget godt utført og gir tegningene et tiltalende retro-preg som langt på vei kompenserer for figurenes stivhet og de kalde, livløse ansiktene. Nå er ikke alle ansiktene kalde og livløse da, for når det er Manuela Montoyas ansikt som skal festes til papiret med pensel og blekk, er det tydelig at Laurenti har brukt fotoreferanse, for hun ser stunning ut. Tegningene er altså ikke de beste jeg har sett, men de har absolutt sine kvaliteter, og de får jobben gjort, altså jobben med å visualisere Bossellis bunnsolide manuskript. 


Jeg kommer i hvert fall til å plukke opp neste nummer. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et