Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Khorloogijn Tsjojbalsan

Tsjojbalsan til venstre, Sükhbaataryn Janzjmaa til høyre

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.


Luke 2: Khorloogijn Tsjojbalsan


Khorloogijn Tsjojbalsan er kanskje ikke så veldig kjent her i Norge, men han var var en av de fremste lederne i Folkerepublikken Mongolia og var landets leder fra midten av 1930-årene og frem til sin død i 1952. Hans fremste claim to fame var den store terroren i 1930-årene der denne «mongolske Stalin» sørget for at titusener av det sosialistiske regimets angivelige fiender ble tatt av dage. Særlig hårdt gikk det utover det buddhistiske presteskapet. Selv om, eller kanskje nettopp fordi, han tilbragte fem år av sin ungdom i et kloster, måtte mer enn 18 000 buddhistiske lamaer (munker/religiøse ledere) bøte med livet for at den mongolske sosialismen skulle overleve. 746 klostre ble stengt, og de lamaene som ikke ble henrettet, ble straffet på annet vis. Marxister er som kjent ikke særlig begeistret for religion. Totalt ble mellom 20 000 og 35 000 personer drept av myndighetene under den mongolske terrorren 1937-39, og det er slett ikke verst for et så tynt befolket land. Tsjojbalsan hadde tittelen som Mongolias statsminister fra 1939 og til sin død i 1952. Han ble efterfulgt av Jumdsjagin Tsedenbal. Tsjojbalsan var både kvinnekjær og henfallen til alkohol.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika