Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Farlig julekalender

 


Vi har mottatt et brev fra en pensjonert skolemann som er kritisk til årets julekalender. Vi gjengir brevet i noe forkortet form.


Kjære Würmstuggu,

Jeg viser til mitt forrige brev og registrerer at dere ikke har fulgt mine råd. Mine kontakter kan fortelle meg at denne «bloggen» slett ikke har tilpasset seg sitt publikum. Språket er fremdeles vanskelig tilgjengelig for ungdom og fremmedspråklige (og selvfølgelig øvrige som ikke er vant med å lese lengre tekster på norsk) og stoffet reflekterer i liten grad hva «blogg»-lesere er opptatt av. 


Dessuten forteller mine kontakter meg at dere fortiden har en «julekalender» om politisk ekstremisme i forrige århundre. Dette bekymrer meg. Det bør være en kjent sak at slikt stoff fort kan radikalisere unge, lettpåvirkelige lesere? De unge vil gjerne ligne på heltene sine, og hvis heltene de presenteres for i «bloggosfæren» er radikale sosialister, kan vi fort få et problem med nynazisme og voldshandlinger blant landets ungdom. Og ikke bare det: Er det i det hele tatt lovlig å publisere slikt stoff? Hvis dere ikke vennligst avpubliserer julekalenderen og fjerner det «content» som hittil er publisert der, er jeg redd jeg må kontakte Kunnskapsdepartementet med et anonymt tips.


Hvorfor kan dere ikke heller skrive om slikt som ungdom er opptatt av, som popmusikk, idrett, mote, «breakdance» og populære fjernsynsserier?


Hilsen «Pensjonert skolemann»

Horten


Takk for brev. Vi kan dessverre ikke etterkomme Deres ønske om å stoppe Julestuggu. Det er ikke mange luker igjen nå. Men selvfølgelig tar vi «sjølkritikk». Vi har imidlertid nylig lansert en spilleliste basert på fjorårets julekalender «Popstuggu» på den digitale musikktjenesten Spotify. Her kan du finne alle sangene vi telte ned til Frelserens fødselsdag med i fjor. Vi håper og tror at denne spillelisten vil appellere til ungdommens sans for popmusikk. Her kan man finne populære sanger fra Bettan, Herreys, Brutal Truth, Queen, Style, Big Star og mange, mange andre folkekjære musikkartister. Bare klikk på lenken under for å komne i ordentlig førjulsstemning:


https://open.spotify.com/playlist/6uVEajffkdQh0Hcq6N4neF?si=cEE_svvOTwejogS9pNKOuQ




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika