Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.
Luke 3: Rudolf Slánský
Idag er det 69 år siden Rudolf Slánský ble hengt i Pankrác-fengselet i Praha. Deretter ble liket kremert og asken spredt på en isete vei i utkanten av byen. Slánský tilbrakte annen verdenskrig i eksil i Sovjetunionen, men kom tilbake til Tsjekkoslovakia da krigen tok slutt og ble i 1946 valgt til generalsekretær i kommunistpartiet. Da kommunistene tok makten i landet i et statskupp i 1948, ble han nummer to i parti- og dermed også statshierarkiet, bare underordnet partiformann Klement Gottwald. Han deltok i de utrenskningene som måtte til for å bygge den tsjekkoslovakiske sosialismen de første årene etter maktovertagelsen, men revolusjonen spiser som kjent sine barn, og i 1951 ble Slansky selv arrestert. Den store rettssaken mot Slánský og hans 13 medsammensvorne «trotskist-titoist-sionister» (Slánský selv og 10 av de andre tiltalte var jøder) senhøsten 1952 ble et stort mediesirkus av velkjent stalinistisk merke, med stram regi, oppsiktsvekkende tilståelser («Jeg er skyldig i de grusomste forbrytelser et menneske kan begå. For meg finnes det ingen formildende omstendigheter og ingen nåde. Jeg fortjener ingen annen slutt på livet mitt enn den aktor foreslår,» sa Slánský) og forutsigbart utfall. Elleve av de tiltalte, deriblant Slánský, ble hengt, og tre fikk livstidsdommer. Slik klarte Tsjekkoslovakias kommunistparti å redde sitt store sosialistiske prosjekt og samtidig demonstrere sin ubøyelige lojalitet til sin mektige nabo i øst.
Kommentarer
Legg inn en kommentar