Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Imre Nagy og Alexander Dubček

 

Nagy og Dubček

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.



Luke 23: Imre Nagy og Alexander Dubček


Vi er kommet til 23. desember, på folkemunne kalt «lille julaften». Det er på tide å rette søkelyset mot to marxist-leninistiske kjettere som spilte høyt og tapte alt for en håpløs sak - å kombinere kommunisme med frihet og demokrati. Her er den sentraleuropeiske liberalkommunismens to store tragiske helter:


Statsminister Imre Nagy var lederen av den ungarske revolusjonen i 1956. Det sovjetiske lederskapet visste godt at de liberale reformene og den utenrikspolitiske kursendingen hans regjering gikk inn for, i praksis ville likvidere det sosialistiske systemet i Ungarn. Da var det ingen annen vei utenom invasjon og gjenopprettelse av den sosialistiske normalen. Nagy ble straffet for sine overtredelser mot den marxist-leninistiske ortodoksien med henging etter en hemmelig rettssak i 1958.


Alexander Dubček prøvde noe lignende i Tsjekkoslovakia tolv år senere, men hans prosjekt, benevnet med oksymoronet «sosialisme med et menneskelig ansikt» var mer forsiktig enn Nagys. Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet var stikkordene, men kommunistpartiets maktmonopol skulle bestå. Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos Brezjnev og hans menn i Moskva. De visste at en fri presse nødvendigvis ville utgjøre en dødelig trussel mot det sosialistiske systemet. Nok en gang ble invasjon løsningen. Regjeringen ble tvunget til å reversere sine reformer. Dubček ble senere avsatt og avskiltet som politiker. Først etter fløyelsrevolusjonen i 1989 gjorde han comeback som politiker. Da representerte han det sosialdemokratiske partiet i den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen. Dubcek døde i 1992.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib