Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Imre Nagy og Alexander Dubček

 

Nagy og Dubček

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.



Luke 23: Imre Nagy og Alexander Dubček


Vi er kommet til 23. desember, på folkemunne kalt «lille julaften». Det er på tide å rette søkelyset mot to marxist-leninistiske kjettere som spilte høyt og tapte alt for en håpløs sak - å kombinere kommunisme med frihet og demokrati. Her er den sentraleuropeiske liberalkommunismens to store tragiske helter:


Statsminister Imre Nagy var lederen av den ungarske revolusjonen i 1956. Det sovjetiske lederskapet visste godt at de liberale reformene og den utenrikspolitiske kursendingen hans regjering gikk inn for, i praksis ville likvidere det sosialistiske systemet i Ungarn. Da var det ingen annen vei utenom invasjon og gjenopprettelse av den sosialistiske normalen. Nagy ble straffet for sine overtredelser mot den marxist-leninistiske ortodoksien med henging etter en hemmelig rettssak i 1958.


Alexander Dubček prøvde noe lignende i Tsjekkoslovakia tolv år senere, men hans prosjekt, benevnet med oksymoronet «sosialisme med et menneskelig ansikt» var mer forsiktig enn Nagys. Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet var stikkordene, men kommunistpartiets maktmonopol skulle bestå. Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos Brezjnev og hans menn i Moskva. De visste at en fri presse nødvendigvis ville utgjøre en dødelig trussel mot det sosialistiske systemet. Nok en gang ble invasjon løsningen. Regjeringen ble tvunget til å reversere sine reformer. Dubček ble senere avsatt og avskiltet som politiker. Først etter fløyelsrevolusjonen i 1989 gjorde han comeback som politiker. Da representerte han det sosialdemokratiske partiet i den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen. Dubcek døde i 1992.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...