Nagy og Dubček |
Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.
Luke 23: Imre Nagy og Alexander Dubček
Vi er kommet til 23. desember, på folkemunne kalt «lille julaften». Det er på tide å rette søkelyset mot to marxist-leninistiske kjettere som spilte høyt og tapte alt for en håpløs sak - å kombinere kommunisme med frihet og demokrati. Her er den sentraleuropeiske liberalkommunismens to store tragiske helter:
Statsminister Imre Nagy var lederen av den ungarske revolusjonen i 1956. Det sovjetiske lederskapet visste godt at de liberale reformene og den utenrikspolitiske kursendingen hans regjering gikk inn for, i praksis ville likvidere det sosialistiske systemet i Ungarn. Da var det ingen annen vei utenom invasjon og gjenopprettelse av den sosialistiske normalen. Nagy ble straffet for sine overtredelser mot den marxist-leninistiske ortodoksien med henging etter en hemmelig rettssak i 1958.
Alexander Dubček prøvde noe lignende i Tsjekkoslovakia tolv år senere, men hans prosjekt, benevnet med oksymoronet «sosialisme med et menneskelig ansikt» var mer forsiktig enn Nagys. Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet var stikkordene, men kommunistpartiets maktmonopol skulle bestå. Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos Brezjnev og hans menn i Moskva. De visste at en fri presse nødvendigvis ville utgjøre en dødelig trussel mot det sosialistiske systemet. Nok en gang ble invasjon løsningen. Regjeringen ble tvunget til å reversere sine reformer. Dubček ble senere avsatt og avskiltet som politiker. Først etter fløyelsrevolusjonen i 1989 gjorde han comeback som politiker. Da representerte han det sosialdemokratiske partiet i den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen. Dubcek døde i 1992.
Kommentarer
Legg inn en kommentar