Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Erich Mielke

 

«Ich liebe doch alle Menschen!» Mielke i Folkekammeret, 1989.

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.


Vi har mottatt et brev fra to engasjerte lesere fra vestlandet.


Kjære Würmstuggu

Me er to samfunnsmedvitne damer frå Nordmøre som er ivrige lesarar av «julekalenderen» dykkar, men me synest de tek for lite omsyn til mangfald og inkludering. Så langt har de berre skrive om ei einaste kvinne. Vidare ser me eit påfallande cis- og heteronormativt fokus i utvalet av sosialistiske leiarar som vert omtalt. Kvifor skriv de ikkje meir om kvinner og seksuelle minoritetar? 


Elisabeth Langvåg og Tone Eid-Høegh

Sunndal



Luke 20: Erich Mielke


Vi skal se vi kan gjøre for å etterkomme deres ønsker. Dagens mann (ja, dessverre) er Erich Mielke, og selv om vi ikke vet noe om hans seksualitet utover at han var gift med en kvinne i 52 år,  minner vi om at han høsten 1989 erklærte at han elsket alle mennesker («Ich liebe doch alle, alle Menschen»), noe som kan tyde på at han hadde panseksuelle følelser. Det er uansett underordnet i vår sammenheng. 


Mielke (f. 1907) var bare ungdommen da han gikk inn i KPD, Weimarrepublikkens kommunistparti. Der var han journalist i en av partiets aviser og dessuten engasjert i partiets paramilitære fløy Rotfrontkämpferbund. Det var som medlem der han var involvert i i drapet på to politimenn i 1931. Etter drapet flyktet han til Sovjetunionen, der han begynte å arbeide for det hemmelige politiet OGPU


Etter annen verdenskrig vendte Mielke hjem til Tyskland, der han var med på å bygge opp statssikkerhetstjenesten i DDR, Stasi. Han ble medlem av sentralkomiteen i Tysklands sosialistiske enhetsparti (SED) i 1950, og i 1957 tok han over som leder av Stasi etter Ernst Wollweber. Begge posisjonene beholdt han til 1989. Han var altså i maktens sentrum i Øst-Tyskland gjennom både Ulbrichts og Honechers regjeringstid.


Under Mielke ble Stasi den mest effektive hemmelige politiorganisasjonen i verden. Det enorme nettverket av agenter, uoffisielle medarbeidere og informanter gjorde det vanskelig å være opposisjonell i den demokratiske republikken, og det skulle ikke mye til for å få en egen mappe i Stasi-arkivet. Mielke hadde ansvaret for å stoppe flyktninger som prøvde å flykte over til Forbundsrepublikken, så det er klart at han i sin lange tjeneste opparbeidet seg betydelige mengder blod på sine hender. 


Etter det sosialistiske regimets fall, var det en seksti år gammel synd han til sist måtte sone i fengsel for for - drapet på politimennene Franz Lenck og Peter Anlauf i 1931. Hans tallrike forbrytelser mot det tyske folk ble for omfattende for det tyske rettsvesenet. Erich Mielke døde i år 2000. Det var neppe mange som sørget over hans bortgang.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...