Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Erich Mielke

 

«Ich liebe doch alle Menschen!» Mielke i Folkekammeret, 1989.

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.


Vi har mottatt et brev fra to engasjerte lesere fra vestlandet.


Kjære Würmstuggu

Me er to samfunnsmedvitne damer frå Nordmøre som er ivrige lesarar av «julekalenderen» dykkar, men me synest de tek for lite omsyn til mangfald og inkludering. Så langt har de berre skrive om ei einaste kvinne. Vidare ser me eit påfallande cis- og heteronormativt fokus i utvalet av sosialistiske leiarar som vert omtalt. Kvifor skriv de ikkje meir om kvinner og seksuelle minoritetar? 


Elisabeth Langvåg og Tone Eid-Høegh

Sunndal



Luke 20: Erich Mielke


Vi skal se vi kan gjøre for å etterkomme deres ønsker. Dagens mann (ja, dessverre) er Erich Mielke, og selv om vi ikke vet noe om hans seksualitet utover at han var gift med en kvinne i 52 år,  minner vi om at han høsten 1989 erklærte at han elsket alle mennesker («Ich liebe doch alle, alle Menschen»), noe som kan tyde på at han hadde panseksuelle følelser. Det er uansett underordnet i vår sammenheng. 


Mielke (f. 1907) var bare ungdommen da han gikk inn i KPD, Weimarrepublikkens kommunistparti. Der var han journalist i en av partiets aviser og dessuten engasjert i partiets paramilitære fløy Rotfrontkämpferbund. Det var som medlem der han var involvert i i drapet på to politimenn i 1931. Etter drapet flyktet han til Sovjetunionen, der han begynte å arbeide for det hemmelige politiet OGPU


Etter annen verdenskrig vendte Mielke hjem til Tyskland, der han var med på å bygge opp statssikkerhetstjenesten i DDR, Stasi. Han ble medlem av sentralkomiteen i Tysklands sosialistiske enhetsparti (SED) i 1950, og i 1957 tok han over som leder av Stasi etter Ernst Wollweber. Begge posisjonene beholdt han til 1989. Han var altså i maktens sentrum i Øst-Tyskland gjennom både Ulbrichts og Honechers regjeringstid.


Under Mielke ble Stasi den mest effektive hemmelige politiorganisasjonen i verden. Det enorme nettverket av agenter, uoffisielle medarbeidere og informanter gjorde det vanskelig å være opposisjonell i den demokratiske republikken, og det skulle ikke mye til for å få en egen mappe i Stasi-arkivet. Mielke hadde ansvaret for å stoppe flyktninger som prøvde å flykte over til Forbundsrepublikken, så det er klart at han i sin lange tjeneste opparbeidet seg betydelige mengder blod på sine hender. 


Etter det sosialistiske regimets fall, var det en seksti år gammel synd han til sist måtte sone i fengsel for for - drapet på politimennene Franz Lenck og Peter Anlauf i 1931. Hans tallrike forbrytelser mot det tyske folk ble for omfattende for det tyske rettsvesenet. Erich Mielke døde i år 2000. Det var neppe mange som sørget over hans bortgang.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika