Julestuggu: Erich Mielke

 

«Ich liebe doch alle Menschen!» Mielke i Folkekammeret, 1989.

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.

Vi har mottatt et brev fra to engasjerte lesere fra vestlandet.

Kjære Würmstuggu

Me er to samfunnsmedvitne damer frå Nordmøre som er ivrige lesarar av «julekalenderen» dykkar, men me synest de tek for lite omsyn til mangfald og inkludering. Så langt har de berre skrive om ei einaste kvinne. Vidare ser me eit påfallande cis- og heteronormativt fokus i utvalet av sosialistiske leiarar som vert omtalt. Kvifor skriv de ikkje meir om kvinner og seksuelle minoritetar? 

Elisabeth Langvåg og Tone Eid-Høegh

Sunndal

Luke 20: Erich Mielke

Vi skal se vi kan gjøre for å etterkomme deres ønsker. Dagens mann (ja, dessverre) er Erich Mielke, og selv om vi ikke vet noe om hans seksualitet utover at han var gift med en kvinne i 52 år,  minner vi om at han høsten 1989 erklærte at han elsket alle mennesker («Ich liebe doch alle, alle Menschen»), noe som kan tyde på at han hadde panseksuelle følelser. Det er uansett underordnet i vår sammenheng. 

Mielke (f. 1907) var bare ungdommen da han gikk inn i KPD, Weimarrepublikkens kommunistparti. Der var han journalist i en av partiets aviser og dessuten engasjert i partiets paramilitære fløy Rotfrontkämpferbund. Det var som medlem der han var involvert i i drapet på to politimenn i 1931. Etter drapet flyktet han til Sovjetunionen, der han begynte å arbeide for det hemmelige politiet OGPU. 

Etter annen verdenskrig vendte Mielke hjem til Tyskland, der han var med på å bygge opp statssikkerhetstjenesten i DDR, Stasi. Han ble medlem av sentralkomiteen i Tysklands sosialistiske enhetsparti (SED) i 1950, og i 1957 tok han over som leder av Stasi etter Ernst Wollweber. Begge posisjonene beholdt han til 1989. Han var altså i maktens sentrum i Øst-Tyskland gjennom både Ulbrichts og Honechers regjeringstid.

Under Mielke ble Stasi den mest effektive hemmelige politiorganisasjonen i verden. Det enorme nettverket av agenter, uoffisielle medarbeidere og informanter gjorde det vanskelig å være opposisjonell i den demokratiske republikken, og det skulle ikke mye til for å få en egen mappe i Stasi-arkivet. Mielke hadde ansvaret for å stoppe flyktninger som prøvde å flykte over til Forbundsrepublikken, så det er klart at han i sin lange tjeneste opparbeidet seg betydelige mengder blod på sine hender. 

Etter det sosialistiske regimets fall, var det en seksti år gammel synd han til sist måtte sone i fengsel for for - drapet på politimennene Franz Lenck og Peter Anlauf i 1931. Hans tallrike forbrytelser mot det tyske folk ble for omfattende for det tyske rettsvesenet. Erich Mielke døde i år 2000. Det var neppe mange som sørget over hans bortgang.