Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Erich Mielke

 

«Ich liebe doch alle Menschen!» Mielke i Folkekammeret, 1989.

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.


Vi har mottatt et brev fra to engasjerte lesere fra vestlandet.


Kjære Würmstuggu

Me er to samfunnsmedvitne damer frå Nordmøre som er ivrige lesarar av «julekalenderen» dykkar, men me synest de tek for lite omsyn til mangfald og inkludering. Så langt har de berre skrive om ei einaste kvinne. Vidare ser me eit påfallande cis- og heteronormativt fokus i utvalet av sosialistiske leiarar som vert omtalt. Kvifor skriv de ikkje meir om kvinner og seksuelle minoritetar? 


Elisabeth Langvåg og Tone Eid-Høegh

Sunndal



Luke 20: Erich Mielke


Vi skal se vi kan gjøre for å etterkomme deres ønsker. Dagens mann (ja, dessverre) er Erich Mielke, og selv om vi ikke vet noe om hans seksualitet utover at han var gift med en kvinne i 52 år,  minner vi om at han høsten 1989 erklærte at han elsket alle mennesker («Ich liebe doch alle, alle Menschen»), noe som kan tyde på at han hadde panseksuelle følelser. Det er uansett underordnet i vår sammenheng. 


Mielke (f. 1907) var bare ungdommen da han gikk inn i KPD, Weimarrepublikkens kommunistparti. Der var han journalist i en av partiets aviser og dessuten engasjert i partiets paramilitære fløy Rotfrontkämpferbund. Det var som medlem der han var involvert i i drapet på to politimenn i 1931. Etter drapet flyktet han til Sovjetunionen, der han begynte å arbeide for det hemmelige politiet OGPU


Etter annen verdenskrig vendte Mielke hjem til Tyskland, der han var med på å bygge opp statssikkerhetstjenesten i DDR, Stasi. Han ble medlem av sentralkomiteen i Tysklands sosialistiske enhetsparti (SED) i 1950, og i 1957 tok han over som leder av Stasi etter Ernst Wollweber. Begge posisjonene beholdt han til 1989. Han var altså i maktens sentrum i Øst-Tyskland gjennom både Ulbrichts og Honechers regjeringstid.


Under Mielke ble Stasi den mest effektive hemmelige politiorganisasjonen i verden. Det enorme nettverket av agenter, uoffisielle medarbeidere og informanter gjorde det vanskelig å være opposisjonell i den demokratiske republikken, og det skulle ikke mye til for å få en egen mappe i Stasi-arkivet. Mielke hadde ansvaret for å stoppe flyktninger som prøvde å flykte over til Forbundsrepublikken, så det er klart at han i sin lange tjeneste opparbeidet seg betydelige mengder blod på sine hender. 


Etter det sosialistiske regimets fall, var det en seksti år gammel synd han til sist måtte sone i fengsel for for - drapet på politimennene Franz Lenck og Peter Anlauf i 1931. Hans tallrike forbrytelser mot det tyske folk ble for omfattende for det tyske rettsvesenet. Erich Mielke døde i år 2000. Det var neppe mange som sørget over hans bortgang.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib