Gå til hovedinnhold

Årets siste Tex!

 

Tex Willer nr. 687

«Ran i Nogales»

av Mauro Boselli og Mauro Laurenti

Egmont, 2021


Vi er kommet til årets siste nummer av Tex Willer, og andre og siste episode av fortellingen om konflikten mellom den skjønne Manuela Montoya og den slu Don Domingo Torres. I dette avsnittet går Tex og Kit undercover og infiltrerer banden vi ble introdusert for i forrige nummer. Bandittene er heldigvis ganske lettlurte, så det går lett. 


Denne historien har et ganske ganske stort persongalleri og et ganske intrikat plot. Dessverre er ikke alle personene like godt utviklet, og handlingen er veldig verbalt orientert den første halvdelen av historien. Det betyr at det hele blir ganske stillestående før vi får en ikke spesielt godt utført actionsekvens i annen halvdel. Noe av  skylden må vi legge på tegner Mauro Laurenti, som heller ikke i denne episoden imponerer - ja, man kan vel si at tegningene ligger et godt stykke under den standarden vi er vant med i Tex Willer - men manusforfatter Mauro Moselli må også ta sin del av skylden for den forvirrende shoot-outen i Nogales. 


Romansen mellom Manuela og Kit Willer er et friskt pust i en serie som vanligvis kjennetegnes ved fravær av romantikk og kvinnelige karakterer, og Manuela får i denne episoden tilført en viss irrasjonell egenrådighet og temperamentfullhet vi ikke så noe til i forrige nummer. Og det er jo en bra ting, for dynamiske karakterer er jo noe vi gjerne ser mer til i denne serien. Ellers kan Boselli og Laurenti by på adskillige drap, crossdressing, en lynching som føles helt riktig (effektivt fortalt off panel), en skadet Tex og mer utveksling av orale kroppsvæsker mellom Willer jr. og Manuela. 


Dette er på ingen måte den beste Tex-historien jeg har lest, hverken manus- eller tegnemessig, men de siste 30 sidene underholdt underholdt i hvert fall meg i tilstrekkelig grad til at jeg flere ganger trakk på smilebåndet.


Neste nummer får vi i hvert fall gode tegninger. Da vender nemlig den utmerkede Michele Benevento tilbake. Han har vi ikke sett noe til siden Satania-historien for to år siden. Min moderate skuffelse over denne historien kommer altså ikke til å stå i veien for at jeg også neste måned kommer til å bruke penger på Tex Willer.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n