Gå til hovedinnhold

Årets siste Tex!

 

Tex Willer nr. 687

«Ran i Nogales»

av Mauro Boselli og Mauro Laurenti

Egmont, 2021


Vi er kommet til årets siste nummer av Tex Willer, og andre og siste episode av fortellingen om konflikten mellom den skjønne Manuela Montoya og den slu Don Domingo Torres. I dette avsnittet går Tex og Kit undercover og infiltrerer banden vi ble introdusert for i forrige nummer. Bandittene er heldigvis ganske lettlurte, så det går lett. 


Denne historien har et ganske ganske stort persongalleri og et ganske intrikat plot. Dessverre er ikke alle personene like godt utviklet, og handlingen er veldig verbalt orientert den første halvdelen av historien. Det betyr at det hele blir ganske stillestående før vi får en ikke spesielt godt utført actionsekvens i annen halvdel. Noe av  skylden må vi legge på tegner Mauro Laurenti, som heller ikke i denne episoden imponerer - ja, man kan vel si at tegningene ligger et godt stykke under den standarden vi er vant med i Tex Willer - men manusforfatter Mauro Moselli må også ta sin del av skylden for den forvirrende shoot-outen i Nogales. 


Romansen mellom Manuela og Kit Willer er et friskt pust i en serie som vanligvis kjennetegnes ved fravær av romantikk og kvinnelige karakterer, og Manuela får i denne episoden tilført en viss irrasjonell egenrådighet og temperamentfullhet vi ikke så noe til i forrige nummer. Og det er jo en bra ting, for dynamiske karakterer er jo noe vi gjerne ser mer til i denne serien. Ellers kan Boselli og Laurenti by på adskillige drap, crossdressing, en lynching som føles helt riktig (effektivt fortalt off panel), en skadet Tex og mer utveksling av orale kroppsvæsker mellom Willer jr. og Manuela. 


Dette er på ingen måte den beste Tex-historien jeg har lest, hverken manus- eller tegnemessig, men de siste 30 sidene underholdt underholdt i hvert fall meg i tilstrekkelig grad til at jeg flere ganger trakk på smilebåndet.


Neste nummer får vi i hvert fall gode tegninger. Da vender nemlig den utmerkede Michele Benevento tilbake. Han har vi ikke sett noe til siden Satania-historien for to år siden. Min moderate skuffelse over denne historien kommer altså ikke til å stå i veien for at jeg også neste måned kommer til å bruke penger på Tex Willer.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...