Gå til hovedinnhold

Årets siste Tex!

 

Tex Willer nr. 687

«Ran i Nogales»

av Mauro Boselli og Mauro Laurenti

Egmont, 2021


Vi er kommet til årets siste nummer av Tex Willer, og andre og siste episode av fortellingen om konflikten mellom den skjønne Manuela Montoya og den slu Don Domingo Torres. I dette avsnittet går Tex og Kit undercover og infiltrerer banden vi ble introdusert for i forrige nummer. Bandittene er heldigvis ganske lettlurte, så det går lett. 


Denne historien har et ganske ganske stort persongalleri og et ganske intrikat plot. Dessverre er ikke alle personene like godt utviklet, og handlingen er veldig verbalt orientert den første halvdelen av historien. Det betyr at det hele blir ganske stillestående før vi får en ikke spesielt godt utført actionsekvens i annen halvdel. Noe av  skylden må vi legge på tegner Mauro Laurenti, som heller ikke i denne episoden imponerer - ja, man kan vel si at tegningene ligger et godt stykke under den standarden vi er vant med i Tex Willer - men manusforfatter Mauro Moselli må også ta sin del av skylden for den forvirrende shoot-outen i Nogales. 


Romansen mellom Manuela og Kit Willer er et friskt pust i en serie som vanligvis kjennetegnes ved fravær av romantikk og kvinnelige karakterer, og Manuela får i denne episoden tilført en viss irrasjonell egenrådighet og temperamentfullhet vi ikke så noe til i forrige nummer. Og det er jo en bra ting, for dynamiske karakterer er jo noe vi gjerne ser mer til i denne serien. Ellers kan Boselli og Laurenti by på adskillige drap, crossdressing, en lynching som føles helt riktig (effektivt fortalt off panel), en skadet Tex og mer utveksling av orale kroppsvæsker mellom Willer jr. og Manuela. 


Dette er på ingen måte den beste Tex-historien jeg har lest, hverken manus- eller tegnemessig, men de siste 30 sidene underholdt underholdt i hvert fall meg i tilstrekkelig grad til at jeg flere ganger trakk på smilebåndet.


Neste nummer får vi i hvert fall gode tegninger. Da vender nemlig den utmerkede Michele Benevento tilbake. Han har vi ikke sett noe til siden Satania-historien for to år siden. Min moderate skuffelse over denne historien kommer altså ikke til å stå i veien for at jeg også neste måned kommer til å bruke penger på Tex Willer.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika