Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Georgi Dimitrov

 

Dimitrov - damenes venn

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.



Luke 17: Georgi Dimitrov



Georgi Dimitrov fikk æren av å være den første kommunistiske lederen av Bulgaria. Fra 1946 til 1949 var det han som hadde det endelige ansvaret for å bygge sosialismen i det sydslaviske landet som hadde vært alliert med aksemaktene gjennom det meste av annen verdenskrig. Men Dimitrovs mangslungne karriere begynte lenge før dette. 


Som trykker ble han tidlig engasjert i fagforeningsarbeid, og i 1902 meldte han seg inn i det bulgarske sosialdemokratiske partiet. I 1921 begynte han å arbeide for Komintern. I 1923 var han en av lederne av «September-oppstanden» der kommunistpartiet, med allierte fra andre radikale grupper, forsøkte å avsette statsminister Tsankov og opprette en «arbeider-og bonderegjering». Da dette mislyktes, flyktet Dimitrov, og heretter levde han det meste av sitt liv i eksil. Han fikk en dødsdom in absentia. Heldigvis for Dimitrov ble den aldri fullbyrdet.


Han tilbrakte nå flere år i Sovjetunionen, før han ble beordret til Tyskland. I 1933 dukker han igjen opp på den historiske scenen, nå som tiltalt i forbindelse med riksdagsbrannen etter at et vitne impliserte ham i saken. Han ble imidlertid frikjent av det ennå ikke helt nazifiserte tyske rettsvesenet. Og hellet forfulgte ham videre i livet, for han slapp uskadd fra Den store terroren i Sovjetunionen, der han tilbrakte de neste årene, nå i en enda mer sentral rolle i den kommunistiske verdensbevegelsen. 


Gjennom de begivenhetsrike og blodige årene 1934 til 1943 var han nemlig generalsekretær for Komintern. Her fikk han gjennomført en betydelig ideologisk endring. Trusselen fra fascistene gjorde det lite hensiktsmessig å kalle reformistiske sosialdemokrater «sosialfascister». I stedet gikk man nå inn for en folkefront-linje som skulle alliere partiene på vebstresiden. Men det overordnede målet var selvfølgelig fremdeles å undergrave det liberale demokratiet, de frie markedskrefter og kommunismens rivaler i det autoritære politiske landskapet. Dimitrov stod åpenbart på god fot med Stalin, for Nasjonenes far, Revolusjonens store styrmann å ville neppe betrodd oppgaven med å lede den bulgarske folkerepublikken til hvem som helst. 


Dimitrov døde 2. juli 1949. Han ble 67 år. Liket ble balsamert og plassert i et mausoleum der det kunne bivånes av besøkende, slik det sømmer seg for den dialektiske materialismens våpendragere.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika