Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Georgi Dimitrov

 

Dimitrov - damenes venn

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.



Luke 17: Georgi Dimitrov



Georgi Dimitrov fikk æren av å være den første kommunistiske lederen av Bulgaria. Fra 1946 til 1949 var det han som hadde det endelige ansvaret for å bygge sosialismen i det sydslaviske landet som hadde vært alliert med aksemaktene gjennom det meste av annen verdenskrig. Men Dimitrovs mangslungne karriere begynte lenge før dette. 


Som trykker ble han tidlig engasjert i fagforeningsarbeid, og i 1902 meldte han seg inn i det bulgarske sosialdemokratiske partiet. I 1921 begynte han å arbeide for Komintern. I 1923 var han en av lederne av «September-oppstanden» der kommunistpartiet, med allierte fra andre radikale grupper, forsøkte å avsette statsminister Tsankov og opprette en «arbeider-og bonderegjering». Da dette mislyktes, flyktet Dimitrov, og heretter levde han det meste av sitt liv i eksil. Han fikk en dødsdom in absentia. Heldigvis for Dimitrov ble den aldri fullbyrdet.


Han tilbrakte nå flere år i Sovjetunionen, før han ble beordret til Tyskland. I 1933 dukker han igjen opp på den historiske scenen, nå som tiltalt i forbindelse med riksdagsbrannen etter at et vitne impliserte ham i saken. Han ble imidlertid frikjent av det ennå ikke helt nazifiserte tyske rettsvesenet. Og hellet forfulgte ham videre i livet, for han slapp uskadd fra Den store terroren i Sovjetunionen, der han tilbrakte de neste årene, nå i en enda mer sentral rolle i den kommunistiske verdensbevegelsen. 


Gjennom de begivenhetsrike og blodige årene 1934 til 1943 var han nemlig generalsekretær for Komintern. Her fikk han gjennomført en betydelig ideologisk endring. Trusselen fra fascistene gjorde det lite hensiktsmessig å kalle reformistiske sosialdemokrater «sosialfascister». I stedet gikk man nå inn for en folkefront-linje som skulle alliere partiene på vebstresiden. Men det overordnede målet var selvfølgelig fremdeles å undergrave det liberale demokratiet, de frie markedskrefter og kommunismens rivaler i det autoritære politiske landskapet. Dimitrov stod åpenbart på god fot med Stalin, for Nasjonenes far, Revolusjonens store styrmann å ville neppe betrodd oppgaven med å lede den bulgarske folkerepublikken til hvem som helst. 


Dimitrov døde 2. juli 1949. Han ble 67 år. Liket ble balsamert og plassert i et mausoleum der det kunne bivånes av besøkende, slik det sømmer seg for den dialektiske materialismens våpendragere.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n