Julestuggu: Georgi Dimitrov

 

Dimitrov - damenes venn

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.

Luke 17: Georgi Dimitrov

Georgi Dimitrov fikk æren av å være den første kommunistiske lederen av Bulgaria. Fra 1946 til 1949 var det han som hadde det endelige ansvaret for å bygge sosialismen i det sydslaviske landet som hadde vært alliert med aksemaktene gjennom det meste av annen verdenskrig. Men Dimitrovs mangslungne karriere begynte lenge før dette. 

Som trykker ble han tidlig engasjert i fagforeningsarbeid, og i 1902 meldte han seg inn i det bulgarske sosialdemokratiske partiet. I 1921 begynte han å arbeide for Komintern. I 1923 var han en av lederne av «September-oppstanden» der kommunistpartiet, med allierte fra andre radikale grupper, forsøkte å avsette statsminister Tsankov og opprette en «arbeider-og bonderegjering». Da dette mislyktes, flyktet Dimitrov, og heretter levde han det meste av sitt liv i eksil. Han fikk en dødsdom in absentia. Heldigvis for Dimitrov ble den aldri fullbyrdet.

Han tilbrakte nå flere år i Sovjetunionen, før han ble beordret til Tyskland. I 1933 dukker han igjen opp på den historiske scenen, nå som tiltalt i forbindelse med riksdagsbrannen etter at et vitne impliserte ham i saken. Han ble imidlertid frikjent av det ennå ikke helt nazifiserte tyske rettsvesenet. Og hellet forfulgte ham videre i livet, for han slapp uskadd fra Den store terroren i Sovjetunionen, der han tilbrakte de neste årene, nå i en enda mer sentral rolle i den kommunistiske verdensbevegelsen. 

Gjennom de begivenhetsrike og blodige årene 1934 til 1943 var han nemlig generalsekretær for Komintern. Her fikk han gjennomført en betydelig ideologisk endring. Trusselen fra fascistene gjorde det lite hensiktsmessig å kalle reformistiske sosialdemokrater «sosialfascister». I stedet gikk man nå inn for en folkefront-linje som skulle alliere partiene på vebstresiden. Men det overordnede målet var selvfølgelig fremdeles å undergrave det liberale demokratiet, de frie markedskrefter og kommunismens rivaler i det autoritære politiske landskapet. Dimitrov stod åpenbart på god fot med Stalin, for Nasjonenes far, Revolusjonens store styrmann å ville neppe betrodd oppgaven med å lede den bulgarske folkerepublikken til hvem som helst. 

Dimitrov døde 2. juli 1949. Han ble 67 år. Liket ble balsamert og plassert i et mausoleum der det kunne bivånes av besøkende, slik det sømmer seg for den dialektiske materialismens våpendragere.