Julestuggu: Mátyás Rákosi

Rakosi til høyre.

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.

Luke 12: Matyas Rakosi

Mátyás Rákosi, populært kalt «den skallede slakteren», ledet det sosialistiske Ungarn fra 1947 til 1956. De første etterkrigsårene var i Ungarn kjennetegnet av at kommunistene gradvis overtok statsinstitusjonene - såkalt salamiraktikk - slik at Rákosi omsider kunne proklamere en ungarsk folkerepublikk i 1 949.

Som i de andre folkedemokratiene i Europa ble næringslivet nasjonalisert og prosessen med å kollektivisere jordbruket ble påbegynt i annen halvdel av 1940-årene. Dessuten hørte utrenskninger og skueprosesser til dagens orden når sosialismen skulle bygges av Det ungarske arbeiderpartiet.

Rákosi, som ble født inn i en jødisk, småborgerlig familie i 1892, og hadde bakgrunn som komissær i Bela Kuns ungarske rådsrepublikk i 1919, tilbrakte mange år av sitt liv i fengsel som politisk fange under admiral Horthys diktatur. Tradisjonen med å fengsle politisk suspekte personer ble naturligvis videreført i Rákosis regjeringstid. Og ettersom dette var et stalinistisk system, får vi vel nevne at reginets vrede også rammet kommunister, så sant de kunne stemples som titoister, spioner og landssvikere. Slik kunne man styrke regimet og tekkes Stalin.

Etter at Khrusjtsjov holdt sin «hemmelige tale» på den 20. partikongressen i 1956, der han «avslørte» de dårlige sidene til Stalin og dermed gav startskuddet for avstaliniseringen, var tiden omme for Rákosi. Han ble avsatt i juli. Dermed lå veien åpen for hele spetakkelet med liberale reformer og sovjetisk invasjon og alt det der. Etter at han ble avsatt som generalsekretær, ble Rákosi tvunget til å flytte til Sovjetnionen, der han døde i 1971.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen