Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.
Luke 25: Mikhail Gorbatsjov
Idag, 25. desember 2021, er det 30 år siden Mikhail Gorbatsjov gikk av som Sovjetunionens president og dermed i praksis oppløste den sosialistiske etterfølgerstaten til det russiske keiserdømmet. Selve presidentembedet, som bare hadde eksistert i halvannet år, hadde allerede i flere måneder vært uten reell makt, for Sovjetunionen var kun en fantomstat uten innhold nå, og alle visste at det var Russlands president Boris Jeltsin som var mannen med makten i Kreml.
Gorbatsjov ble født i Syd-Russland i 1931, altså midt under den første femårsplanen. Etter endt utdannelse ved universitetet i Moskva begynte han å klatre i parti- og statsapparatet. I 1980 ble han medlem i politbyrået under Brezjnev, og etter Brezjnevs, Andropovs og Tsjernenkos død, ble Gorbatsjov i 1985 valgt til generalsekretær i kommunistpartiet, den første sovjetlederen siden Lenin med universitetsutdannelse.
I motsetning til det kommunistiske etablissementet og russere flest hadde Gorbatsjov en reell tro på sosialismen og leninismen. Han trodde at at Lenins ideer kunne hentes frem igjen og danne grunnlaget for en styrket, mer demokratisk Sovjetunion som kunne konkurrere med Vesten. Han skred til verket med stor reformiver.
Markedsmekanismer og elementer av privat næringsliv ble forsiktig innført i økonomien, som selvfølgelig fortsatte å være dirigert fra sentrum. Den såkalte glasnost-politikken gjorde det mulig å kritisere makten og peke på uheldige sider ved Sovjetunionens historie (og dem var det som kjent mange av). Aviser som hittil hadde vært servile formidlere av myndighetenes «sannhet», begynte nå å stille spørsmål ved myndighetenes maktutøvelse (inkludert Gorbatsjovs reformer), så vel som statens ideologiske grunnlag.
Gorbatsjovs prosjekt var i utgangspunktet å redde sosialismen og Sovjetunionen. Men etterhvert begynte han å bevege han seg bort fra denne målsetningen og mer i retning av det vestlige ikke-marxistiske sosialdemokratiet. Demokrati, selvbestemmelsesrett og høyning av den materielle levestandarden ble viktigere enn kommunistisk ideologi og opprettholdelse av makthegemoniet i Øst- og Sentral- Europa. Nedrustningsavtaler ble inngått, de demokratiske revolusjonene i 1989 fikk gå sin gang uten sovjetisk innblanding, og omsider ble det mulig å stemme på andre enn kommunister i sovjetiske valg. I 1991 fikk nasjonalismen et politisk gjennombrudd da republikk etter republikk erklærte seg uavhengig. Medio desember meldte de siste medlemsstatene seg ut av unionen. Juledagen 1991 nådde prosessene Gorbatsjov hadde satt i gang, sin logiske konklusjon. Sovjetunionen gikk inn i historien.
Dette var siste luke i Würmstuggus julekalender 2021. Vi takker for følget og ønsker alle våre lesere en riktig trivelig julehøytid. Vi har allerede planer for neste års julekalender.
God jul!
Jurij Abramotsjkin/Wikimedia Commons
Kommentarer
Legg inn en kommentar