Julestuggu: Walter Ulbricht og Erich Honecker

Señor Ulbricht til venstre, Señor Honecker til høyre (begge i sombrero)

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.

Luke 21: Walter Ulbricht og Erich Honecker

Den tyske demokratiske republikks historie kan grovt regnet deles inn i to perioder. Først har vi den tidlige, heroiske perioden under Walter Ulbricht, førstesekretær i Tysklands sosialistiske enhetsparti fra 1950 til 1971 og veteran fra Weimarrepublikkens kommunistbevegelse. Da bygget man sosialismen, oppdro folket og bekjempet fascismen, blant annet med en beskyttelsesmur som skulle ivareta de troløse innbyggernes objektive interesser ved å tilby dem den sosialiske statens omsorg og vern mot kapitalismens og frihetens fristelser. Da Ulbricht døde i 1973, 80 år gammel, var imidlertid den tyske sosialismen fortsatt langt unna det samfunnet Marx og Lenin profeterte om.

Så har vi den parodiske senere perioden fra 1971 til 1989 da partiet og staten ble ledet av Erich Honecker. Landet begynte å sakke akterut i forhold til Forbundsrepublikken, til tross for en velfungerende økonomi sammenlignet med de andre østblokklandene. Takket være Stasi var DDR verdens best overvåkede samfunn, og dette må vel ta sin del av æren for at systemet fungerte så godt som det gjorde. (Stasi ga også hjelp og støtte til terrorister og nynazister i Vest-Tyskland, men her skal vi konsentrere oss om innenrikspolitiske forhold.) Men her ligger også mye av årsaken til misnøyen i landet, som høsten 1989 manifesterte seg i protester av en størrelsesorden regimet aldri hadde opplevd før. Honecker likte ikke Gorbatsjovs reformer, og for det østtyske folket, som var underernært på frihet, var det en fornærmelse å bli nektet den friheten naboene ikke bare i vest, men nå også i øst ble innvilget. Da protestene nådde hovedstaden, og kanskje så mye som en million berlinere gikk ut i gatene og krevde frihet, rettigheter og demokrati, var det ingen vei tilbake. Det nyttet ikke lenger å lukke øynene. Den tyske sosialismen hadde nådd endepunktet.

Foto: Eva Grueggmann/Bundesarchiv,1968

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen