Julestuggu: Enver Hoxha

Hoxha og Zhou Enlai

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxiske-leninistiske verdensrørslas lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre åra. Hver dag fram mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.

Luke 14: Enver Hoxha

Stabilt lederskap er noe som gjerne kjennetegner sosialistiske stater. Her er Albania et godt døme. I 40 år var Enver Hoxha den sosialistiske folkerepublikkens leder. Han var statsminister fra 1944 til 1954, men ettersom Albania var en ettpartistat, var det vervet hans som førstesekretær i Arbeidets Parti som gjorde ham til folkerepublikkens mektigste mann fra annen verdenskrigs slutt og fram til 1985, da han avgikk ved døden.

I starten stod han på god fot med både Sovjetsamveldet og nabolandet Jugoslavia, men etter at konflikten mellom Stalin og Tito i 1948 førte til varig splittelse i den sosialistiske leir, tok Hoxha parti med Stalin, som de andre europeiske folkerepublikkene i Europa. De tidlige åra av Hoxha-regimet var prega av terror og politiske prosesser, i tillegg til nasjonalisering av næringslivet og kollektivisering av landbruket, alt sammen etter sovjetisk mønster.

Men etter at Khrusjtsjov begynte å ta avstand fra Stalins metoder mot slutten av 1950-tallet, kjølna forholdet mellom Albania og Sovjet. Hoxha knytta seg i stedet til Kina og støtta Maos antirevisjonistiske kritikk, der Khrusjtsjov blei beskyldt for å ha svikta revolusjonen og marxismen-leninismen til fordel for statskapitalisme og imperialisme. Det var derfor Mao kalte Albania «sosialismens fyrtårn i Europa». Her i Norge blei Albania et ynda pilegrimsmål for maoistisk ungdom i 1970-åra, noe som bl.a. er skildra i Espen Haavardsholms roman Historiens kraftlinjer fra 1975. Forholdet mellom Albania og Kina forblei nært fram til Maos død i 1976, da den nye situasjonen i Kina framprovoserte ei splittelse i den antisovjetiske, sosialistiske leir.

Det siste tiåret av Hoxhas levetid var Den sosialistiske folkerepublikken Albania mer eller mindre isolert som opprettholder av den marxistisk-leninistisk-stalinistiske ortodoksien. I 1976 blei religion forbudt og det kunne medføre strenge straffer å være i besittelse av religiøse bøker og gjenstander. Staten så på det som si oppgave å fremme et vitenskapelig, materialistisk livssyn gjennom ateistisk, antireligiøs propaganda. Denne perioden er også kjennetegna av en stadig mer paranoid forsvarspolitikk. Etter Hoxhas død i 1975 tok Ramiz Alia over som førstesekretær i Arbeidets Parti og statsleder i det lille landet ved Adriaterhavet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen