Gå til hovedinnhold

Julestuggu: Enver Hoxha

 

Hoxha og Zhou Enlai

Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxiske-leninistiske verdensrørslas lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre åra. Hver dag fram mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen.



Luke 14: Enver Hoxha


Stabilt lederskap er noe som gjerne kjennetegner sosialistiske stater. Her er Albania et godt døme. I 40 år var Enver Hoxha den sosialistiske folkerepublikkens leder. Han var statsminister fra 1944 til 1954, men ettersom Albania var en ettpartistat, var det vervet hans som førstesekretær i Arbeidets Parti som gjorde ham  til folkerepublikkens mektigste mann fra annen verdenskrigs slutt og fram til 1985, da han avgikk ved døden. 


I starten stod han på god fot med både Sovjetsamveldet og nabolandet Jugoslavia, men etter at konflikten mellom Stalin og Tito i 1948 førte til varig splittelse i den sosialistiske leir, tok Hoxha parti med Stalin, som de andre europeiske folkerepublikkene i Europa. De tidlige åra av Hoxha-regimet var prega av terror og politiske prosesser, i tillegg til nasjonalisering av næringslivet og kollektivisering av landbruket, alt sammen etter sovjetisk mønster. 


Men etter at Khrusjtsjov begynte å ta avstand fra Stalins metoder mot slutten av 1950-tallet, kjølna forholdet mellom Albania og Sovjet. Hoxha knytta seg i stedet til Kina og støtta Maos antirevisjonistiske kritikk, der Khrusjtsjov blei beskyldt for å ha svikta revolusjonen og marxismen-leninismen til fordel for statskapitalisme og imperialisme. Det var derfor Mao kalte Albania «sosialismens fyrtårn i Europa». Her i Norge blei Albania et ynda pilegrimsmål for maoistisk ungdom i 1970-åra, noe som bl.a. er skildra i Espen Haavardsholms roman Historiens kraftlinjer fra 1975. Forholdet mellom Albania og Kina forblei nært fram til Maos død i 1976, da den nye situasjonen i Kina framprovoserte ei splittelse i den antisovjetiske, sosialistiske leir. 


Det siste tiåret av Hoxhas levetid var Den sosialistiske folkerepublikken Albania mer eller mindre isolert som opprettholder av den marxistisk-leninistisk-stalinistiske ortodoksien. I 1976 blei religion forbudt og det kunne medføre strenge straffer å være i besittelse av religiøse bøker og gjenstander. Staten så på det som si oppgave å fremme et vitenskapelig, materialistisk livssyn gjennom ateistisk, antireligiøs propaganda. Denne perioden er også kjennetegna av en stadig mer paranoid forsvarspolitikk. Etter Hoxhas død i 1975 tok Ramiz Alia over som førstesekretær i Arbeidets Parti og statsleder i det lille landet ved Adriaterhavet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika