Gå til hovedinnhold

Anmeldelse: Chinaman

 


Serge Le Tendre og Olivier TaDuc

Chinaman

1: «Gullfjellet»

2: «På like vilkår»

Egmont, 2021


Det har kommet flere kunstferdig utførte westernserier i albumformat fra Frankrike og Belgia på norsk de siste par årene. Som tegneserieleser med sans for kvalitet og respekt for den fransk-belgiske tradisjon, og som storkonsument av westernfiksjon, burde jeg selvfølgelig ha lest noen av disse, men de siste årene har min personlige smak gått mer i retning av den billigere, «enklere» westernvarianten som vi finner i Tex Willer og kioskromaner. Da jeg forleden kom over albumet Chinaman av Serge Le Tendre og Olivier TaDuc i en kioskhylle på det sentrale Østlandet, falt det seg imidlertid helt naturlig for meg å plukke det opp og betale kr. 129 for retten til å kalle dette eksemplaret min personlige eiendom. Og nå har jeg til og med lest det. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.


Tegner TaDuc er et helt nytt navn for meg, men manusforfatter Le Tendre kan jeg erindre å ha lest før. Lea, det første albumet i serien om Julius Antoine står fortsatt friskt i minnet som en god leseropplevelse, selv om det må være minst 25 år siden sist jeg leste det. Hva er så Chinaman? Jo det er en historisk spenningsserie med handling fra California på 1850-tallet, like etter at dette territoriet ble annektert av De forente stater. I dette miljøet møtes kinesisk, europeisk og amerikansk kultur, og resultatet er en spenstig miks av western og kung fu-action med alle de obligatoriske elementene vi forbinder med disse genrene. 



Dette bindet består av de to første albumene i serien. I historien «Gullfjellet» møter vi vår helt, den fåmælte kung fu-eksperten og pengeinnkreveren Chen Long An, eller «John Chinaman», som er navnet han får tildelt ved ankomst til De forente stater, og hans makker, den mer pratsomme og like atletiske Chow. De to arbeider for triadene, som i forbindelse med migrantstrømmen fra Kina til California, har begynt å operere i San Fransisco. Dette er en klassisk opprinnelseshistorie som setter opp premisset for serien. Intrigen i denne første historien er ganske innviklet, men den ender med en moralsk oppvåkning og en klar konfliktlinje som får sin utløsning i andre episode. Mens den første historien utspiller seg i og rundt San Fransisco, foregår handlingen i den andre historien, «På like vilkår», ute i villmarken, der Chinaman slår seg sammen med et vogntog med nybyggere. Fiender dukker selvfølgelig opp, og konflikten fra første historie fortsetter og skaper problemer for vår mann og hans nye venner. Denne historien inneholder mer humor enn den første og har et variert og ganske uforlignelig persongalleri. Her får vi akkurat det jeg gang på gang etterlyser i Tex Willer - karakterer som ikke bare passer inn i god/ond-dikotomien, men som utvikler seg og er mer enn bare overflate.


Dette er en nokså voldelig tegneserie med et betydelig mannefall i begge historiene. TaDuc har en realistisk tegnestil i det man godt kan kalle «klassisk fransk/belgisk stil». Kung fu-scenene ser imidlertid ut til å være inspirert av østasiatiske tegneserier. De er ikke spesielt realistiske, for eksempel ser det ut som tyngdekraften oppheves når de begynner å hoppe og sparke, og bevegelsene aksentueres med fartsstreker, noe det foruten disse scenene er ganske lite av i denne serien. Figurene er veltegnede og lette å skille fra hverandre og bakgrunnene er nydelige. Særlig naturen får fremtre i usedvanlig skjønnhet i det store albumformatet, men også de urbane omgivelsene i den første historien er veltegnede og utgjør en overbevisende ramme rundt fortellingen. Farveleggingen er hovedsakelig holdt i varme nyanser av brunt, oransje og gult og er fremragende utført av Claude Guth.


Tittelen vil sikkert provosere noen av representantene for den nye antirasismen, som ikke tar hensyn til kontekst når eksempler på rasisme skal oppdages og påpekes i språket og kulturen. Ifølge dette paradigmet gjør jo tittelen Chinaman, «kinamann», dette albumet til en rasistisk utgivelse, og hvis man faktisk leser serien, vil man legge merke til, og kanskje støtes av, den røffe tonen de ulike etnisitetene imellom og mangelen på fordømmelse av den amerikanske kolonialismen. Men Würmstuggu henvender seg som kjent til et voksent, lesekyndig publikum, så vi har ingen problemer med å anbefale våre lesere, eller i alle fall de av våre lesere som liker veltegnede, godt fortalte westerntegneserier fra Frankrike, å erverve seg et eksemplar av Chinaman. Du vil trolig bli tilfredsstilt.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika