Würmstuggu

  I skrivende stund er 2022 bare få minutter unna. Würmstuggu-redaksjonen har jobbet hardt det siste året, og vi tar sikte på å jobbe så hardt vi kan også i 2021.   I det nye året håper vi at vi vil se færre politikere som er opptatt av ting de ikke har noe med, mindre moralske panikk, mindre import av bisarre ideer fra amerikansk aktivistakademia, mindre plass til folks fantasiliv i lovverk og offentlig debatt, mindre sensur i mediene og mindre idioti fra den moralske avantgarden.  Det vi gjerne skulle sett mer av, er mer mangfold i mediene, flere synspunkter, mer ærlighet, mer kontekst, mer nærhet, mer originalitet, mer mot, mer intelligens og mer respekt for den sansbare virkelighet. Vi ønsker alle våre lesere et godt nytt år og minner om at verden om ikke altfor lenge kommer til å gå under. Hva vi mener med «altfor lenge», vil vi imidlertid ikke gå nærmere inn på. 

  Det er på tide med en oppsummering av Würmstuggu-året 2021. Redaksjonen har vært svært produktiv dette året. Det har faktisk blitt over 140 innlegg. Det er ny rekord. Vi har imidlertid vært bannlyst av Zuckerberg-imperiet (uten at vi vet hvorfor), så all deling av innlegg på Facebook har måttet gå via Tumblr. Vi startet januar med en oppsummering av antirasismeåret 2020 . Deretter kom en omtale av et par Morgan Kane -romaner samt en bok om inkarnasjonsdogmet i kristendommen. Så kom en artikkel om ytringsfrihetens skadevirkninger . Vi publiserte også en en liten sak om biskop Remigius , som døpte kong Klodvig I og innlemmet frankerne i den romersk katolske kirke. 17. januar publiserte vi et pikant leserinnlegg fra Svolvær naturistforening og omtaler av bøker av Patrick Deneen og Erland Kiøsterud . Federico Garcia Lorca er en av redaksjonens favorittdramatikere, så et par av hans skuespill fant vi også tid til å omtale i årets kaldeste måned. Det var også i januar vi publiserte et le

  Tex Willer: The Lonesome Rider av Claudio Nizzi og Joe Kubert Dark Horse Comics, 2015 Jonah Hex nr 7 og 8 av Michael Fleisher og Ernie Chan DC Comics, 1977 Nå som Julestuggu er fullført, er det på tide med litt western igjen. De siste par dagene har jeg lest to tegneserier av den heroiske typen med handling fra den amerikanske vesten i annen halvdel av 1800-tallet. Den ene er amerikansk og produsert på 1970-tallet, og den andre er en italiensk-amerikansk samproduksjon og handler om Würmstuggus favoritt-westernhelt. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. The Lonesome Rider er, så vidt jeg vet, den eneste Tex Willer-historien Joe Kubert tegnet. Den ble laget på begynnelsen av 2000-tallet og ble utgitt på norsk i 2005 med tittelen «Den ensomme rytter». Den utgaven jeg har lest, er den amerikanske fra 2015. Manuset er skrevet av Claudio Nizzi , en av de virkelige veteranene bla

  Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 25: Mikhail Gorbatsjov Idag, 25. desember 2021, er det 30 år siden Mikhail Gorbatsjov gikk av som Sovjetunionens president og dermed i praksis oppløste den sosialistiske etterfølgerstaten til det russiske keiserdømmet. Selve presidentembedet, som bare hadde eksistert i halvannet år, hadde allerede i flere måneder vært uten reell makt, for Sovjetunionen var kun en fantomstat uten innhold nå, og alle visste at det var Russlands president Boris Jeltsin som var mannen med makten i Kreml. Gorbatsjov ble født i Syd-Russland i 1931, altså midt under den første femårsplanen. Etter endt utdannelse ved universitetet i Moskva begynte han å klatre i parti- og stat

  Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 24: Mao Zedong Da Mao Zedong proklamerte Folkerepublikken Kina 1. oktober 1949, ble en halv milliard kinesere undersåtter i en revolusjonær stat med tankegodset til Marx og Lenin som bærende ideologi. Slutten av 1940-tallet var en gyllen tid for nye sosialistiske stater, men ulikt Nord-Korea og de europeiske folkedemokratiene var det ikke annen verdenskrigs utfall og ytre press fra Sovjetunionen som fikk Kina inn i den sosialistiske leir. Det var Mao, krigsherre, kommunistleder, poet og kjenner av de marxistiske mysterier, som ledet sine styrker til seier mot nasjonalistene i den kinesiske borgerkrigen og dermed brakte revolusjonen til Midtens rike. 

  Nagy og Dubček Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 23: Imre Nagy og Alexander Dubček Vi er kommet til 23. desember, på folkemunne kalt «lille julaften». Det er på tide å rette søkelyset mot to marxist-leninistiske kjettere som spilte høyt og tapte alt for en håpløs sak - å kombinere kommunisme med frihet og demokrati. Her er den sentraleuropeiske liberalkommunismens to store tragiske helter: Statsminister Imre Nagy var lederen av den ungarske revolusjonen i 1956. Det sovjetiske lederskapet visste godt at de liberale reformene og den utenrikspolitiske kursendingen hans regjering gikk inn for, i praksis ville likvidere det sosialistiske systemet i Ungarn. Da var det ingen annen vei utenom

  Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Vi drister oss til å påstå at Orlando Figes ’ bok Revolutionary Russia 1891-1991 trolig vil tilfredsstille de fleste lesere med interesse for nyere russisk historie. I dette verket følger Figes den revolusjonære impuls i russisk historie fra slutten av 1800-tallet og frem til Sovjetunionens sammenbrudd og oppløsning.  I forordet drøftes spørsmålet om når 1917-revolusjonen tok slutt. Varte den til borgerkrigens slutt i 1921? Eller er det Lenins død i 1924 som utgjør sluttpunktet? Eller var det kanskje Stalins konsolidering av makten mot slutten av 1920-tallet som markerte slutten av den revolusjonære perioden. Og hva med den store terroren 1937/38? Var det revolusjonens «mønstrøse epilog»? Noen vil også si at det var annen verdenskrig som stoppet den revolusjonære prosessen. Ingen av delene, sier Figes. Revolusjonen varte så lenge Sovjet

  Edward Gierek (til høyre) med Jimmy Carter, 1977 Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 22: Edward Gierek Mange hadde store forhåpninger til Edward Gierek da han tok over som førstesekretær i det polske arbeiderpartiet etter at arbeideruroligheter gjorde det umulig for Władysłav Gomułka å fortsette i 1970. Dessverre klarte ikke Gierek å oppnå så mye mer enn å øke Polens utenlandsgjeld og høyne prisnivået. Dette førte igjen til omfattende streiker og opprettelsen av arbeiderorganisasjonen som skulle vise seg å bli det sosialistiske regimets bane - Solidaritet . Slik endte Giereks regjeringsperiode som den begynte - i arbeiderprotester. Han ble avsatt i 1980.

  Señor Ulbricht til venstre, Señor Honecker til høyre (begge i sombrero) Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 21: Walter Ulbricht og Erich Honecker Den tyske demokratiske republikks historie kan grovt regnet deles inn i to perioder. Først har vi den tidlige, heroiske perioden under Walter Ulbricht , førstesekretær i Tysklands sosialistiske enhetsparti fra 1950 til 1971 og veteran fra Weimarrepublikkens kommunistbevegelse. Da bygget man sosialismen, oppdro folket og bekjempet fascismen, blant annet med en beskyttelsesmur som skulle ivareta de troløse innbyggernes objektive interesser ved å tilby dem den sosialiske statens omsorg og vern mot kapitalismens og frihetens fristelser. Da Ulbric

  «Ich liebe doch alle Menschen!» Mielke i Folkekammeret, 1989. Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Vi har mottatt et brev fra to engasjerte lesere fra vestlandet. Kjære Würmstuggu Me er to samfunnsmedvitne damer frå Nordmøre som er ivrige lesarar av «julekalenderen» dykkar, men me synest de tek for lite omsyn til mangfald og inkludering. Så langt har de berre skrive om ei einaste kvinne. Vidare ser me eit påfallande cis- og heteronormativt fokus i utvalet av sosialistiske leiarar som vert omtalt. Kvifor skriv de ikkje meir om kvinner og seksuelle minoritetar?  Elisabeth Langvåg og Tone Eid-Høegh Sunndal Luke 20: Erich Mielke Vi skal se vi kan gjøre for å etterkomme deres ønsker. Dagens mann (j

Fra venstre: Pol Pot, Noun Chea, Ieng Sary, Son Sen, Vorn Vet Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 19: Pol Pot Egentlig navn: Saloth Sar Andre aliaser: Bror nr. 1 Født: 1925 Kjønnsidentitet/seksualitet: Ciskjønnet/heteroseksuell (formodentlig) Pronomen: Han/ham Hårfarve: Svart, senere grå Øyenfarve : Brun Gruppetilhørighet: Røde Khmer Høyde: 1,75 m* Yrke: Lærer, geriljaleder, diktator Sivilstand: Gift Styrkenivå: Normalt Spesielle egenskaper: Innsikt i marxisme-leninisme (særlig innenfor en maoistisk tolkningsramme), geriljakrig, organisering av folkemord, overlevelse i jungelen Svakheter: Malaria. Erkefiender: Lon Nol, Lê Duẩn  Opprinnelse: Saloth Sar ble intro

  Würmstuggus julekalender tar i år for seg den marxist-leninistiske verdensbevegelses lederskikkelser i ymse land verden over gjennom de siste hundre år. Hver dag frem mot jul tar vi for oss en (eller i høyden to) av den revolusjonære sosialismens våpendragere i kampen mot det liberale demokratiet, fascismen og monopolkapitalismen. Luke 18: Josef Stalin Idag ville Josef Stalin fylt 143 år om han fremdeles var i live. Offisielt var hans fødselsdato 21. desember 1879, men idag er det bred enighet blant historikere om at han ble født 18. desember 1878. Selv diktatorer har behov for å lyve om alderen, og kanskje særlig diktatorer som lyver det meste for å holde på makten.  Stalin reduserte egenhendig den gjennomsnittlige levealderen i Sovjetunionen med adskillige år i 1930-årene, og da en folketelling i 1937 viste en spektakulært lav befolkningsvekst, mye takket være den politisk orkestrerte hungersnøden tidlig på 1930-tallet, ble flere av forskerne som gjennomførte folketellingen, arres

  Vi har mottatt et brev fra en pensjonert skolemann som er kritisk til årets julekalender. Vi gjengir brevet i noe forkortet form. Kjære Würmstuggu, Jeg viser til mitt forrige brev og registrerer at dere ikke har fulgt mine råd. Mine kontakter kan fortelle meg at denne «bloggen» slett ikke har tilpasset seg sitt publikum. Språket er fremdeles vanskelig tilgjengelig for ungdom og fremmedspråklige (og selvfølgelig øvrige som ikke er vant med å lese lengre tekster på norsk) og stoffet reflekterer i liten grad hva «blogg»-lesere er opptatt av.  Dessuten forteller mine kontakter meg at dere fortiden har en «julekalender» om politisk ekstremisme i forrige århundre. Dette bekymrer meg. Det bør være en kjent sak at slikt stoff fort kan radikalisere unge, lettpåvirkelige lesere? De unge vil gjerne ligne på heltene sine, og hvis heltene de presenteres for i «bloggosfæren» er radikale sosialister, kan vi fort få et problem med nynazisme og voldshandlinger blant landets ungdom. Og ikke bare