Gå til hovedinnhold

Åtte år med Würmstuggu!



Åløø! Idag feirer faktisk Würmstuggu åtte år. Det som begynte som en liten enmannsblogg i 2011, er nå på god vei til å bli et lite medieimperium. Medarbeiderne har blitt flere, stoffbredden har blitt større, og publikasjonshyppigheten har gått opp. Bare det siste året har vi begynt med filmanmeldelser, litterær liveblogging, kunstspalte, ølspalte og nyskrevet dramatikk, og snart begynner vi også med sports- og treningsstoff. 

Vi tar vårt samfunnsoppdrag som «Katekismus for det oplyste Borgerskab» på alvor og kommer til å fortsette å ta pulsen på både samtiden og fortiden. Würmstuggu er opptatt av toleranse, demokrati, åpenhet og nærhet. Vi tar ytringsfrihet og ytringsansvar på alvor og ønsker å senke konfliktnivået i samfunnet gjennom dialog og forståelse.

Selv om Würmstuggu-redaksjonen er ytterst ydmyke, vet vi at leserne gjennom disse åtte årene er blitt vant med en jevn strøm av schpaa stoff fra denne bloggen, enten det dreier seg om bokanmeldelser, dikt, musikkstoff eller generelle betraktninger. Derfor lanserer vi herved Würmstugguløftet om å bli en enda mer schpaa blogg - for deg! (Her er det altså meningen at «løftet» skal forstås i dobbel betydning: både som et løfte og et løft. Ganske smart, ikke sant?)

Mange har skrevet inn og spurt om det er mulig å få kjøpt t-skjorter og kaffekopper med Würmstuggu-motiv. Det er det ikke, men vi er klar over synergieffekten merchandise kan skape, og vi kjenner godt til vareproduksjonens og kapitalakkumulasjonens betydning for sivilisasjonens opprettholdelse og utbredelse, så vi har fått det italienske klesfirmaet Vestiti dell’imperatore til å produsere en nakendraktkolleksjon for oss. Skriv en kommentar i kommentarfeltet, så sender vi deg en gratis nakendrakt med luftpost. (Det er mulig vi lanserer en ullundertøyskolleksjon til neste år.)


Illustrasjon: Caspar David Friedrich


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika