Gå til hovedinnhold

Åtte år med Würmstuggu!



Åløø! Idag feirer faktisk Würmstuggu åtte år. Det som begynte som en liten enmannsblogg i 2011, er nå på god vei til å bli et lite medieimperium. Medarbeiderne har blitt flere, stoffbredden har blitt større, og publikasjonshyppigheten har gått opp. Bare det siste året har vi begynt med filmanmeldelser, litterær liveblogging, kunstspalte, ølspalte og nyskrevet dramatikk, og snart begynner vi også med sports- og treningsstoff. 

Vi tar vårt samfunnsoppdrag som «Katekismus for det oplyste Borgerskab» på alvor og kommer til å fortsette å ta pulsen på både samtiden og fortiden. Würmstuggu er opptatt av toleranse, demokrati, åpenhet og nærhet. Vi tar ytringsfrihet og ytringsansvar på alvor og ønsker å senke konfliktnivået i samfunnet gjennom dialog og forståelse.

Selv om Würmstuggu-redaksjonen er ytterst ydmyke, vet vi at leserne gjennom disse åtte årene er blitt vant med en jevn strøm av schpaa stoff fra denne bloggen, enten det dreier seg om bokanmeldelser, dikt, musikkstoff eller generelle betraktninger. Derfor lanserer vi herved Würmstugguløftet om å bli en enda mer schpaa blogg - for deg! (Her er det altså meningen at «løftet» skal forstås i dobbel betydning: både som et løfte og et løft. Ganske smart, ikke sant?)

Mange har skrevet inn og spurt om det er mulig å få kjøpt t-skjorter og kaffekopper med Würmstuggu-motiv. Det er det ikke, men vi er klar over synergieffekten merchandise kan skape, og vi kjenner godt til vareproduksjonens og kapitalakkumulasjonens betydning for sivilisasjonens opprettholdelse og utbredelse, så vi har fått det italienske klesfirmaet Vestiti dell’imperatore til å produsere en nakendraktkolleksjon for oss. Skriv en kommentar i kommentarfeltet, så sender vi deg en gratis nakendrakt med luftpost. (Det er mulig vi lanserer en ullundertøyskolleksjon til neste år.)


Illustrasjon: Caspar David Friedrich


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H