Gå til hovedinnhold

Åtte år med Würmstuggu!



Åløø! Idag feirer faktisk Würmstuggu åtte år. Det som begynte som en liten enmannsblogg i 2011, er nå på god vei til å bli et lite medieimperium. Medarbeiderne har blitt flere, stoffbredden har blitt større, og publikasjonshyppigheten har gått opp. Bare det siste året har vi begynt med filmanmeldelser, litterær liveblogging, kunstspalte, ølspalte og nyskrevet dramatikk, og snart begynner vi også med sports- og treningsstoff. 

Vi tar vårt samfunnsoppdrag som «Katekismus for det oplyste Borgerskab» på alvor og kommer til å fortsette å ta pulsen på både samtiden og fortiden. Würmstuggu er opptatt av toleranse, demokrati, åpenhet og nærhet. Vi tar ytringsfrihet og ytringsansvar på alvor og ønsker å senke konfliktnivået i samfunnet gjennom dialog og forståelse.

Selv om Würmstuggu-redaksjonen er ytterst ydmyke, vet vi at leserne gjennom disse åtte årene er blitt vant med en jevn strøm av schpaa stoff fra denne bloggen, enten det dreier seg om bokanmeldelser, dikt, musikkstoff eller generelle betraktninger. Derfor lanserer vi herved Würmstugguløftet om å bli en enda mer schpaa blogg - for deg! (Her er det altså meningen at «løftet» skal forstås i dobbel betydning: både som et løfte og et løft. Ganske smart, ikke sant?)

Mange har skrevet inn og spurt om det er mulig å få kjøpt t-skjorter og kaffekopper med Würmstuggu-motiv. Det er det ikke, men vi er klar over synergieffekten merchandise kan skape, og vi kjenner godt til vareproduksjonens og kapitalakkumulasjonens betydning for sivilisasjonens opprettholdelse og utbredelse, så vi har fått det italienske klesfirmaet Vestiti dell’imperatore til å produsere en nakendraktkolleksjon for oss. Skriv en kommentar i kommentarfeltet, så sender vi deg en gratis nakendrakt med luftpost. (Det er mulig vi lanserer en ullundertøyskolleksjon til neste år.)


Illustrasjon: Caspar David Friedrich


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib