Et evig fortærende, evig drøvtyggende uhyre

Det er ikke de store verdenskatastrofer som går inn på meg, oversvømmelser og jordskjelv som utsletter hele byer; det som maktstjeler meg, er de ødeleggende krefter som ligger skjult i selve naturen, den som lar alt den skaper, ødelegge sin neste og seg selv. Derfor flakker jeg redd omkring, med himmel og jord og alle virkende krefter omkring meg; og jeg ser ikke annet enn et evig fortærende, evig drøvtyggende uhyre.

- Johann Wolfgang von Goethe

AVDELNG FOR POLITIKK: Det har vært kommunevalg i Norge, og der har 64,28 % av de 4,2 mill. stemmeberettigede deltatt. Det er jo helt greit. Det norske demokratiet står ikke for fall, selv om man av og til skulle tro det om man hadde stolt på diverse politikere og rikssynseres virkelighetsbeskrivelser. Men det gjør man jo ikke. Som seg hør og bør, har vi også hatt en ny runde med politisk krenkeri i etterkant av valget av samme type som når Siv Jensen sier noe om avgående statsministere eller om «disse jævla sosialistene». Oslos samferdelsbyråd erklærte nemlig at hun «elsker bomringen». På vegne av alskens lutfattige bileiende aleneforeldre syntes flere kommentatorer det var upassende av en politiker å uttale seg positivt om en velfungerende transportøkonomisk finansieringsordning. Men det er kanskje ikke så rart at mange vil ha «gratis» vei i et land der «gratis» skolemat nok en gang har vært en valgkampsak. Vi er jo vant med å få andre til å betale for oss her i Kongeriket Norge. På den annen side er det bra at klasseperspektivet kommer inn i det norske ordskiftet igjen. For Norge er fortsatt et klassedelt samfunn, og forakten for arbeiderklassen er et av den venstreorienterte middelklassens mindre sympatiske karaktertrekk. AVDELING FOR SVENSK POWERMETAL OG AMERIKANSK PROGROCK. De siste dagene har jeg hørt mye på Above the sky, det siste albumet til Sabaton-gitarist Tommy Johanssons eget band Majestica, som tidligere gikk under navnet ReinXeed. Hurtig, muntert og uhyre fengende. Jeg har også lyttet en en del til Tools siste plate Fear Inoculum. Komposisjonene er ikke så muntre og fengende som hos Majestica, men det tar de igjen med mer variasjon, kompleksitet og oppfinnsomhet. Mye frekk tromming og generelt fin musisering. Denne platen trenger imidlertid noen runder før den fester seg. AVDELING FOR TYSK PROTOROMANTIKK. Jeg har også latt meg underholde av Johan Wolfgang von Goethes kortroman Den unge Werthers lidelser fra 1774. Denne boken om en ung mann med ekstremt høyt utviklet følelsesliv som elsker en kvinne han ikke kan få, og som følgelig (spoiler alert!) begår selvmord. Narrativet, som for det meste er bygget opp av brev hovedpersonen har skrevet til en venn, er bygget opp som en tragedie der det ganske tidlig blir klart at vår venn ikke har noen lysende fremtid. Det er en interessant teknikk som skaper en overbevisende illusjon av autensitetet i persontegningen, selv om Werther ikke utgangspunktet virker helt realistisk skildret. Om fortelleren blir virkelig for leseren, blir bifigurene tilsvarende flate. Men det er jo naturlig, for Goethe prøver jo bare å vise dem som de fremstår for Werther, ikke som de er i seg selv. Og er vi ikke alle den mest velutviklede karakteren i våre egne liv? Det er mye flott og kraftfull prosa her, særlig i starten. Men boken taper seg etterhvert, og særlig de lange diktresitasjonene mot slutten er litt kjedelige. Det påstås at boken skapte en selvmordsbølge i Tyskland da den kom ut, men etter hva jeg kan se kan dette virke noe overdrevet. Jeg fikk i hvert fall ikke lyst til å ta mitt eget liv. AVDELING FOR AVSLUTNINGER. Her avsluttes dagens innlegg på herværende blogg, og leseren bes ta vare på kropp og sinn med de midler han eller hun har til sin rådighet nå som høsten legger sitt mørke over det ganske land og naturen viser seg fra sin mer dekadente side. Auf Wiedersehen!

Illustrasjon: François Pascal Simon Gérard