Gå til hovedinnhold

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola (del 7)


Sju.

(Vaxos og Maron er i eit ørkenaktig landskap utan vegetasjon. Vaxos har på seg ein tyrolarhatt, Maron har bowlerhatt. På kvar side sit ei kvinne med skrivemaskin. Før kvar replikk hamrar dei laus på maskinen for å illudere at dei skriv stykket mens det vart framsynt. Inntil ein stor stein står ein gitar. Sola er i ferd med å gå ned.)

Maron. 

Når eg ser rundt meg, ser eg berre stein. Stein, stein, stein. Ikkje noko vatn. Ingen vokstrar. Knapt eit menneske. Og på himmelen berre sola. Kan noko leve her?

Vaxos.

Kan du sjå noko levande?

Maron. (Granskar omgjevnadane.)

 Nei.

Vaxos.

Her var det bekkar, elver, innsjøar ein gong. Små skogholt der insekt summa og kravla på alle tilgjengelege overflater. Ein gong. Eller ei tenkt fortid. Kva veit eg?

Maron.

Vatn, Vaxos! Vatnet vekker i meg minne og attrå, Vaxos. Det du ser, er berre eit uttørka skinn av den eg eigentleg er. Førsteelskaren, klavervirtuosen, talaren, atleten. Hugsar du ikkje?

Vaxos. 

Nei, eg hugsar ikkje.

Maron.

Du vil ikkje hugse, Vaxos. Du skammar deg. 

Vaxos. 

Nei, kva skulle eg skamme meg over? Eg har leve eit liv eg har forma sjøl, så langt det har late seg gjere. Eg var har aldri vore ein slave, og slavar har eg aldri hatt. Eg les om kvelden, og kvar haust har eg bada naken. Om vinteren plar eg reise mot sør. Eg har vore tilfreds.

Maron.

Du skammar deg.

Vaxos. (Irritert no.)

Nei, det gjer eg ikkje.

Maron.

Du skammar deg.

Vaxos.

Om eg har skamma meg for noko, er det at eg har gjort alt saman åleine.

Maron.

Einsemda har eg også kjent på. Når alt kjem til alt er me alle isolerte trådar i den store veven me kallar verda. Me trur me heng saman, at me er så nære at me høyrer saman, men fibra våre er våre eigne, og kontaktflata er skjør - og når alt raknar, er illusjonen om sameinig som er det fyrste som vert brote. Me er åleine. Alltid åleine.

Vaxos. 

Det kan du ha rett i, Maron. 

(Finn fram ein gitar og byrjar å klimpre.) 

Hugsar du denne? 

Maron.

Åja!

(Vaxos byrjar å synge. I andre verset er Maron med og syng. Kvinnene med skrivemaskin dansar.)

Vaxos.

Ein dag forlet eg alt eg har,
tek oppgjeret med den eg var
og det eg ville. Legg i grus
mi eiga fortid, søkjer svar
i negasjon og whiskyrus
og freistar bli ein annan kar,
ein flyktning utan heim og hus.

Begge to saman:

Når dagen kjem, skal oske bli
det einaste som er igjen
av bruene der eg har gått.
Då vil eg endeleg vere fri.
Då kan eg kvile. Kjære venn,
då gjev eg att alt eg har fått.
Då veit eg: alt har enda godt.

(Dei ler.)

Vaxos.

Det kjennest godt å synge. Ein kjenner at ein lever.


Maron. 

Ja. (Tenkjer seg om.)

Eg veit ikkje om det kjem til å ende godt, men vonet kan ingen ta frå meg.

Vaxos.

Kven seier at det ikkje er sanninga? Kom, så legg me oss ned.

(Dei legg seg ned og let att auga.)


(Kvinnene pakkar ned skrivemaskinene og går bort hand i hand. Dei ler.) 



Slutt.



Illustrasjon: Sascha Schneider

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Gregor & Gregor

  Vi skriver 11. februar 2023 og markerer at det er 1292 år siden pave Gregor II døde etter å ha bekledd embedet som biskop av Rom i 15 år, fra 715 til 731. Gregor II er ikke like kjent som den første paven med dette navnet, han som med rette har tilnavnet «den store», men hans pontifikat var signifikant for hans befatning med med misjonsvirksomheten blant de hedenske stammene i germanernes land og hans motstand mot den iklonokastiske østromerske keiser Leo i striden om religiøse bilder. Også arabernes forsøk på videre ekspansjon i Europa etter erobringen av den iberiske halvøy har hatt betydning for Gregor IIs ettermæle. Et mirakel i forbindelse med slaget ved Toulouse i 721, der den kristne aquitanske hæren beseiret de muslimske araberne, er knyttet til hans navn. Gregor regnes som en av det åttende århundrets fremste paver. Nøyaktig 804 år etter Gregor IIs død, 11. februar 1535, ble Niccolò Sfondrato, som mot slutten av sitt liv skulle bli kjent som pave Gregor XIV , født i Nord-I

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da