Gå til hovedinnhold

Tanker foran valget


Så lenge den nåværende statsdannelsen på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy har eksistert, har vi hatt en eller annen form for demokrati. Riktignok har brorparten av den voksne befolkningen bare hatt stemmerett et drøyt århundre, men det liberale demokratiet har vært grunnlovsfestet siden 1814.

Norge har mange politiske partier, noen seriøse, og hel underskog av mer eller mindre userøse minipartier. Selv om mange bekymrer seg for økt polarisering i norsk politikk, er det egentlig lite uenighet mellom de etablerte partiene. I årene siden annen verdenskrig har liberalismen gradvis skjøvet de ideologiske konkurrentene til side, og siden 1980-tallet har den i praksis vært hegemonisk i Norge. Idag er det i det store og hele ideolgisk konsensus blant de etablert partiene, i hvert fall om man skal sammenligne med f.eks. mellomkrigstiden, da det liberale demokratiet hadde sine vanskeligste år. Ingen seriøse aktører i norsk politikk har idag revolusjonære ambisjoner. Det er ingen som har seriøse planer om å avskaffe markedsøkonomien, eiendomsretten, demokratiet eller rettsstaten. Avskaffelse av nasjonalstaten er en drøm for enkelte intellektuelle, men ingen ser på det som realiserbar politikk, og radikal utvidelse av statsmakten kan kanskje synes som en våt drøm for noen, men altså kun en drøm. Radikale nasjonalister, fascister og sosialister finnes ennå, men deres partier er mer som spurver enn som høns å regne, for å parafrasere Jens Arup Seip.

Som velger har man altså mye å velge mellom, men egentlig ganske små og uklare skiller. Det handler om detaljer og enkeltsaker. Og en ting som er underkommunisert i mediedekningen av valgkampen, særlig i de riksdekkende mediene, er de uvante maktkonstellasjonene (i hvert fall om man sammenligner med rikspolitikken) vi ser rundt om i kommunene, og de politiske sakene valget egentlig handler om. Lokalvalg handler om noe ganske annet enn stortingsvalg. 

Det hevdes ofte at det er en borgerplikt å stemme ved valg. Det er selvfølgelig bare tøv. Det er en rettighet, et privilegium vi har som som innbyggere i en demokratisk rettsstat. Mange mangler både kunnskap og interesse for politikk. Man må gjerne beklage dette, men å kreve at de skal delta i valg er urimelig. I demokratiet er ikke det viktigste å delta, men å velge rett.


Godt valg! (Eller la være.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...