Gå til hovedinnhold

Tanker foran valget


Så lenge den nåværende statsdannelsen på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy har eksistert, har vi hatt en eller annen form for demokrati. Riktignok har brorparten av den voksne befolkningen bare hatt stemmerett et drøyt århundre, men det liberale demokratiet har vært grunnlovsfestet siden 1814.

Norge har mange politiske partier, noen seriøse, og hel underskog av mer eller mindre userøse minipartier. Selv om mange bekymrer seg for økt polarisering i norsk politikk, er det egentlig lite uenighet mellom de etablerte partiene. I årene siden annen verdenskrig har liberalismen gradvis skjøvet de ideologiske konkurrentene til side, og siden 1980-tallet har den i praksis vært hegemonisk i Norge. Idag er det i det store og hele ideolgisk konsensus blant de etablert partiene, i hvert fall om man skal sammenligne med f.eks. mellomkrigstiden, da det liberale demokratiet hadde sine vanskeligste år. Ingen seriøse aktører i norsk politikk har idag revolusjonære ambisjoner. Det er ingen som har seriøse planer om å avskaffe markedsøkonomien, eiendomsretten, demokratiet eller rettsstaten. Avskaffelse av nasjonalstaten er en drøm for enkelte intellektuelle, men ingen ser på det som realiserbar politikk, og radikal utvidelse av statsmakten kan kanskje synes som en våt drøm for noen, men altså kun en drøm. Radikale nasjonalister, fascister og sosialister finnes ennå, men deres partier er mer som spurver enn som høns å regne, for å parafrasere Jens Arup Seip.

Som velger har man altså mye å velge mellom, men egentlig ganske små og uklare skiller. Det handler om detaljer og enkeltsaker. Og en ting som er underkommunisert i mediedekningen av valgkampen, særlig i de riksdekkende mediene, er de uvante maktkonstellasjonene (i hvert fall om man sammenligner med rikspolitikken) vi ser rundt om i kommunene, og de politiske sakene valget egentlig handler om. Lokalvalg handler om noe ganske annet enn stortingsvalg. 

Det hevdes ofte at det er en borgerplikt å stemme ved valg. Det er selvfølgelig bare tøv. Det er en rettighet, et privilegium vi har som som innbyggere i en demokratisk rettsstat. Mange mangler både kunnskap og interesse for politikk. Man må gjerne beklage dette, men å kreve at de skal delta i valg er urimelig. I demokratiet er ikke det viktigste å delta, men å velge rett.


Godt valg! (Eller la være.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Spisestuggu: Brødskive med ost

«Brødskive med ost» er en klassiker i norsk mattradisjon. Dette er en rett som egner seg ypperlig til frokost, lunsj eller hvis man bare trenger et raskt måltid. Noen spiser det til og med til middag. Selv liker jeg å ha med brødskiver med ost i matpakken. Og det beste av alt er at denne retten er mye enklere å tilberede enn mange tror. Det eneste som kreves, er litt erfaring og godt håndlag. Du trenger Brød Ost Smør eller margarin om ønskelig Fremgangsmåte: Velg et brød du liker. Selv om et brød med høy grovhetsgrad optimaliserer helsegevinsten, spiller det egentlig ingen rolle om dine preferanser baserer seg på smak eller sunnhet. Skjær en skive av brødet med en egnet kniv. Pass på at skiven blir så rett som mulig. Tykkelsen bestemmer du selv. Selv foretrekker jeg tynne eller middels tykke brødskiver. Legg brødskiven på en ren asjett. Denne vil beskytte brødskiven mot eventuelle bakterier som måtte befinne seg på kjøkkenbenken eller bordet.  Smør et tynt lag med smør eller margar...