Gå til hovedinnhold

Tanker foran valget


Så lenge den nåværende statsdannelsen på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy har eksistert, har vi hatt en eller annen form for demokrati. Riktignok har brorparten av den voksne befolkningen bare hatt stemmerett et drøyt århundre, men det liberale demokratiet har vært grunnlovsfestet siden 1814.

Norge har mange politiske partier, noen seriøse, og hel underskog av mer eller mindre userøse minipartier. Selv om mange bekymrer seg for økt polarisering i norsk politikk, er det egentlig lite uenighet mellom de etablerte partiene. I årene siden annen verdenskrig har liberalismen gradvis skjøvet de ideologiske konkurrentene til side, og siden 1980-tallet har den i praksis vært hegemonisk i Norge. Idag er det i det store og hele ideolgisk konsensus blant de etablert partiene, i hvert fall om man skal sammenligne med f.eks. mellomkrigstiden, da det liberale demokratiet hadde sine vanskeligste år. Ingen seriøse aktører i norsk politikk har idag revolusjonære ambisjoner. Det er ingen som har seriøse planer om å avskaffe markedsøkonomien, eiendomsretten, demokratiet eller rettsstaten. Avskaffelse av nasjonalstaten er en drøm for enkelte intellektuelle, men ingen ser på det som realiserbar politikk, og radikal utvidelse av statsmakten kan kanskje synes som en våt drøm for noen, men altså kun en drøm. Radikale nasjonalister, fascister og sosialister finnes ennå, men deres partier er mer som spurver enn som høns å regne, for å parafrasere Jens Arup Seip.

Som velger har man altså mye å velge mellom, men egentlig ganske små og uklare skiller. Det handler om detaljer og enkeltsaker. Og en ting som er underkommunisert i mediedekningen av valgkampen, særlig i de riksdekkende mediene, er de uvante maktkonstellasjonene (i hvert fall om man sammenligner med rikspolitikken) vi ser rundt om i kommunene, og de politiske sakene valget egentlig handler om. Lokalvalg handler om noe ganske annet enn stortingsvalg. 

Det hevdes ofte at det er en borgerplikt å stemme ved valg. Det er selvfølgelig bare tøv. Det er en rettighet, et privilegium vi har som som innbyggere i en demokratisk rettsstat. Mange mangler både kunnskap og interesse for politikk. Man må gjerne beklage dette, men å kreve at de skal delta i valg er urimelig. I demokratiet er ikke det viktigste å delta, men å velge rett.


Godt valg! (Eller la være.)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H