Tanker foran valget

Så lenge den nåværende statsdannelsen på den vestlige delen av den skandinaviske halvøy har eksistert, har vi hatt en eller annen form for demokrati. Riktignok har brorparten av den voksne befolkningen bare hatt stemmerett et drøyt århundre, men det liberale demokratiet har vært grunnlovsfestet siden 1814.

Norge har mange politiske partier, noen seriøse, og hel underskog av mer eller mindre userøse minipartier. Selv om mange bekymrer seg for økt polarisering i norsk politikk, er det egentlig lite uenighet mellom de etablerte partiene. I årene siden annen verdenskrig har liberalismen gradvis skjøvet de ideologiske konkurrentene til side, og siden 1980-tallet har den i praksis vært hegemonisk i Norge. Idag er det i det store og hele ideolgisk konsensus blant de etablert partiene, i hvert fall om man skal sammenligne med f.eks. mellomkrigstiden, da det liberale demokratiet hadde sine vanskeligste år. Ingen seriøse aktører i norsk politikk har idag revolusjonære ambisjoner. Det er ingen som har seriøse planer om å avskaffe markedsøkonomien, eiendomsretten, demokratiet eller rettsstaten. Avskaffelse av nasjonalstaten er en drøm for enkelte intellektuelle, men ingen ser på det som realiserbar politikk, og radikal utvidelse av statsmakten kan kanskje synes som en våt drøm for noen, men altså kun en drøm. Radikale nasjonalister, fascister og sosialister finnes ennå, men deres partier er mer som spurver enn som høns å regne, for å parafrasere Jens Arup Seip.

Som velger har man altså mye å velge mellom, men egentlig ganske små og uklare skiller. Det handler om detaljer og enkeltsaker. Og en ting som er underkommunisert i mediedekningen av valgkampen, særlig i de riksdekkende mediene, er de uvante maktkonstellasjonene (i hvert fall om man sammenligner med rikspolitikken) vi ser rundt om i kommunene, og de politiske sakene valget egentlig handler om. Lokalvalg handler om noe ganske annet enn stortingsvalg. 

Det hevdes ofte at det er en borgerplikt å stemme ved valg. Det er selvfølgelig bare tøv. Det er en rettighet, et privilegium vi har som som innbyggere i en demokratisk rettsstat. Mange mangler både kunnskap og interesse for politikk. Man må gjerne beklage dette, men å kreve at de skal delta i valg er urimelig. I demokratiet er ikke det viktigste å delta, men å velge rett.

Godt valg! (Eller la være.)